For bare få år siden rådet pessimismen innen fedmeforskningen.
Andelen mennesker med overvekt eller fedme øker i nesten alle land. Mye forskning viser at livsstilsbehandling, som anses som grunnpilaren i behandlingen, hjelper lite. Kirurgi er mye mer effektivt. Men det innebærer et inngrep i ellers friske tarmer og en ikke ubetydelig risiko for alvorlige bivirkninger.
De siste par årene har imidlertid en annen behandlingsform seilt opp som et lovende alternativ:
Vektreduserende legemidler.
Fra amfetaminer til diabetesmedisin
Legemidler mot fedme har egentlig eksistert siden 1950-tallet, men har vært forbundet med mange problemer.
De tidlige midlene, som amfetaminer, ga kortvarig vekttap, men hadde alvorlige bivirkninger. Medisiner som kom på slutten av 1990-tallet var heller ikke spesielt gode. Orlistat ga svært beskjedne resultater, mens sibutramin ble trukket fra markedet fordi det var farlig for hjertet.
Men så begynte ting å skje.
På 2000-tallet kom nye diabetesmedisiner med virkestoffet liraglutid. Det ligner på det naturlige hormonet GLP-1 som frigis fra tarmen når vi spiser. Hormonet får kroppen til å skille ut mer insulin. Men ettersom tida gikk, ble det også klart at medisinen hadde en karakteristisk bivirkning:
Pasientene gikk ned i vekt.
Dette fikk forskerne til å lure på om stoffet også kunne brukes til å hjelpe mennesker med fedme, slik at de lettere kan gjennomføre en livsstilsendring.
Beskjeden begynnelse
I 2017 kom resultatene fra en stor studie som viste at liraglutid, i tillegg til å hindre diabetes, ga et gjennomsnittlig vekttap på rundt fem prosent av vekta.
Dette er et ganske beskjedent gjennomsnittlig vekttap, men likevel stort nok til å kunne redusere risikoen for noen av de uheldige helseeffektene som følger med fedme.
I dag kan fedmepasienter i Norge få legemidler med liraglutid på blå resept i Norge, som et av få land i verden.
Men dette er bare begynnelsen. For nå er lignende, men mye mer effektive medisiner på vei. For eksempel legemidler med stoffet semaglutid.
Stor effekt på både voksne og unge
Semaglutid ble også i utgangspunktet utviklet for å behandle diabetes. Stoffet fungerer på lignende måte som liraglutid, men har en mer langvarig virkning i kroppen.
I 2021 kom de oppsiktsvekkende resultatene fra en stor studie av mennesker som hadde fedme, men ikke diabetes 2. Alle deltagerne fikk livsstilsbehandling, men en gruppe fikk også semaglutid.
I denne gruppa gikk over halvparten av deltagerne ned mer enn 15 prosent av vekta. En tredel gikk ned over 20 prosent – nesten like mye som pasienter som gjennomgår fedmeoperasjonen sleeve gastrektomi.
Årsaken til vektnedgangen var at deltagerne var mindre sultne og spiste mindre, slik livsstilsbehandlingen la opp til.
I 2022 kom en lignende studie som viste at medisinen virket like godt på ungdom.
– Nå snakker vi! sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved sykehuset i Vestfold. Han har forsket på fedmebehandling i mange år.
– Dette er en effekt som virkelig merkes.
Reelt alternativ til fedmekirurgi
Hjelmesæth er spesielt glad for de gode resultatene hos unge. Mange studier har vist at livsstilsbehandling for barn og unge med alvorlig fedme har for dårlig gjennomsnittlig effekt, selv når det settes inn mye ressurser.
– Denne gruppen har vært svært vanskelig å behandle på en god måte. Selv de beste oppleggene med de flinkeste behandlerne gir ikke mer enn et par prosents bedring i BMI, sier han.
Det eneste som hittil har hatt stor effekt, er fedmekirurgi. Her har gjennomsnittet gått ned så mye som 30 prosent av kroppsvekta på et år. Men når det nå kommer medisiner som kan gi 12-13 prosents reduksjon i gjennomsnitt, så representerer de et reelt alternativ til fedmeoperasjon.
Og enda er vi kanskje bare i begynnelsen av denne utviklingen.
Enda mer effektive medisiner i sikte
Tidligere i år kom resultatene fra en utprøving av enda en ny medisin. Her testet forskerne tirzepatid, som kombinerer GLP-1-lignende stoffer med og stoffer som ligner et annet hormon fra tarmen. Resultatet var enda bedre enn for semaglutid.
Hele 40 prosent av de som fikk den høyeste dosen, hadde minst 25 prosents vekttap.
– Med så gode resultater vil mange tenke det er bra nok og at de ikke trenger kirurgi, sier Hjelmesæth.
Han tror dessuten at vi kan ha enda flere medisiner i vente.
– Industrien har vært kreativ, og det ligger mange nye kandidater i vannskorpa, sier han, men advarer samtidig om at det slett ikke er sikkert at alle vil lykkes.
Det er vanlig at mulige legemidler viser seg å ikke være så lovende som vi trodde, for eksempel fordi de har uventede bivirkninger.
Kanskje medisiner livet ut
Det er også viktig å være klar over at de nye fedmemedisinene ikke endrer de underliggende forstyrrelsene i reguleringen av appetitten. Det betyr at sulten trolig kommer tilbake dersom folk slutter å ta legemidlene.
Kanskje vil mange måtte gå på slike medisiner permanent for å holde på virkningen.
Men her vet vi mye mindre. Det er for eksempel ikke kjent om effekten av medisinene vil avta etter hvert. Studier har vist at stoffene har virkning i opptil et par år, men det finnes ikke data fra lengre bruk.
Dersom framtidige studier viser at midlene også har effekt over lang tid, tror Hjelmesæth det vil være mulig å bruke dem i lange perioder, kanskje livet ut hvis det er nødvendig.
Trygge legemidler
– Disse medisinene er fulgt over mange år hos mennesker med diabetes 2, og de har vist seg å være veldig trygge, sier han.
En slik langvarig behandling med medisiner benyttes i dag mot mange andre kroniske problemer, som høyt blodtrykk.
Hjelmesæth understreker likevel at de nye medisinene ikke er noen mirakelkur mot fedme.
– Disse medisinene løser ikke fedmeepidemien, men de er et nytt verktøy i verktøykassa. For mange med alvorlig fedme vil de kunne være gode hjelpemidler, sier han.
Paradigmeskifte i fedmebehandlingen
Det er nok mange fedmeforskere enig i.
Hjelmesæth forteller at det var stor entusiasme da resultatene fra ungdomsstudien på semaglutid tidligere i år ble presentert på årets Obesity Week, en stor konferanse for fedmeforskere.
– Det har vært stadig bedre stemning etter hvert som nye medisiner har kommet, sier han.
Entusiasmen kommer også fram i flere vitenskapelige artikler i det siste året.
– Framtida for legemiddelbehandling av fedme er lys, skrev for eksempel professor Timothy Garvey fra University of Alabama at Birmingham, i Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism tidligere i år.
Både han og Hjelmesæth beskriver det som skjer innen fedmebehandlingen som et paradigmeskifte – altså et stort skifte i måten vi tenker om noe.
Disse medisinene gir mange med fedme et vekttap som er stort nok til å gi en vesentlig reduksjon i risikoen for sykdommene som ofte følger med fedme, som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, søvnapne og fettlever, skriver Garvey.
I tillegg har vi faktisk fått medisiner som retter seg mot en av de grunnleggende fysiologiske årsakene til at noen av oss utvikler fedme.
Forstyrrelser i belønningssystemet
Fedme er en kronisk sykdom som drives av forstyrrelser i reguleringen av sult og metthet. Feilregulerte mekanismer i hormonsystemet og sentralnervesystemet fører til overspising og lagring av fett, skriver Garvey.
WHO, den amerikanske helseetaten CDC, Europakommisjonen og en rekke medisinske organisasjoner definerer nå fedme som en kronisk sykdom.
Hjelmesæth bekrefter også Garveys utsagn.
– Det finnes selvfølgelig personer som har lagt på seg på grunn av dårlige vaner – som å drikke to liter juice om dagen. Så bytter de til vann eller lettbrus og raser ned i vekt, sier han.
Men mange med alvorlig fedme har dysreguleringer i belønningssystemet.
– De er mer sultne og må spise mer for å føle seg tilfredsstilt.
Om Jøran Hjelmesæth og Timothy Garvey
Jøran Hjelmesæth har mottatt honorar som foredragsholder og deltatt i rådgivningsforum i regi av Novo Nordisk, og er utprøver i kliniske studier for Novo Nordisk. Novo Nordisk er produsent av legemidler med liraglutid og semaglutid. Timothy Garvey har deltatt i rådgivingsforum for flere legemiddelfirma uten betaling. Han har gjort det samme for to ideelle organisasjoner. Garvey har i tillegg igjennom universitetet sitt vært med på større kliniske studier for flere legemiddelfirmaer, inkludert Novo Nordisk.
Gener virker inn
Disse egenskapene er delvis bestemt av genene. Forskere har identifisert hundrevis av gener som hver bidrar litt.
– En stor engelsk studie viste at de 10 prosentene av oss som har den mest ugunstige sammensetningen av slike genvarianter veier gjennomsnittlig rundt 13 kilo mer enn de 10 prosentene som har den mest gunstige sammensetningen, sier Hjelmesæth.
Slik sett handler fedme altså ikke om at noen mangler viljestyrke, men at noen vil trenge uvanlig mye viljestyrke dersom de skal greie å motstå det sterke suget etter mat.
Og det er her de nye medisinene kommer inn. De reduserer den ustoppelige sulten og gjør at det blir mulig å endre livsstilen og spise mindre.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
