Verden er midt i en pandemi – av fedme.
Vekta i befolkningen øker i hele verden, også i mange fattige land som fortsatt sliter med underernæring. I Norge har to tredeler av befolkningen i dag overvekt eller fedme.
Fedme er knyttet til en rekke negative effekter på helsa, som økt risiko for diabetes 2, hjertesykdom, leversykdom og risiko for tidlig død. Men vi mangler gode måter å behandle fedme.
Bivirkninger og dårlig effekt
Den mest effektive metoden er fedmekirurgi, som typisk gir en nedgang i vekta på 20 til 30 prosent. Men kirurgi er forbundet med mange bivirkninger.
Tilbudet de fleste får, er livsstilsbehandling, som skal motvirke fedme ved å hjelpe personen med å spise mindre og mosjonere mer. Men for de aller fleste, har livsstilsbehandling, eller slanking på egen hånd, svært liten varig effekt.
En ny studie antyder imidlertid at livsstilsbehandling kan virke mye bedre, dersom pasienten samtidig får medisinen semaglutid.
Studerte 2000 med overvekt og fedme
Semaglutid ble først utviklet som en medisin for mennesker med diabetes 2, for å senke blodsukkeret og forebygge hjerte- og karsykdom. I en fase-II-studie av middelet, ble det imidlertid klart at gruppen som fikk semaglutid gikk ned i vekt.
Derfor begynte forskere å teste om stoffet kunne brukes mot fedme.
John Wilding fra University of Liverpool og en rekke kollegaer rekrutterte nesten 2000 deltagere med overvekt eller fedme, men uten diabetes 2. De ble delt inn i to grupper. Den ene gruppa fikk en ukentlig sprøyte med semaglutid, mens den andre fikk placebo, altså narremedisin.
Begge gruppene fikk også livsstilsbehandling. Studien varte i 68 uker.
Gikk ned mye mer med medisiner
Resultatene viste at gruppa som fikk semaglutid i gjennomsnitt gikk ned nesten 15 prosent av kroppsvekta. Tallet for placebogruppa var bare 2,4 prosent.
Det var store variasjoner mellom deltagerne, men de aller fleste i semaglutid-gruppa tapte over fem prosent av vekta. Bare en tredel av placebogruppa gjorde det samme.
Halvparten av semaglutid-gruppa tapte minst 15 prosent av vekta, mens det samme gjaldt for under fem prosent av placebogruppa.
En tredel av de som fikk semaglutid gikk ned over 20 prosent av vekta. De fikk altså nesten like gode resultater som fra en fedmeoperasjon.
Deltagerne i semaglutid-gruppa hadde også en betydelig større forbedring i faktorer som er koblet til hjertesykdom, som høyt blodtrykk og blodsukker, betennelse og uheldige fettstoffer i blodet.
Det er ikke så uventet, siden man regner med at folk får større forbedring, jo mer de går ned i vekt.
Mindre appetitt
Årsaken til at pasientene gikk ned i vekt, var at de spiste mindre. Dette skjedde fordi appetitten deres ble redusert, skriver Wilding og kollegaene i vitenskapstidsskriftet New England Journal of Medicine.
Antagelig skyldes dette både direkte og indirekte effekter på hjernen, tror forskerne.
Samtidig ser det ut til at medisinen er relativt trygg å ta.
Resultatene bekreftet imidlertid tidligere studier, som har vist at noen opplever negative effekter av semaglutid. Den vanligste bivirkningen var forbigående fordøyelsesplager, som kvalme og diare. Noen få fikk også gallestein.
Slike plager var trolig grunnen til at rundt fem prosent av deltagerne i semaglutid-gruppa droppet ut av studien, mens under én prosent sluttet i placebogruppa.
- Snarlig paradigmeskifte
Jøran Hjelmesæth er professor ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. Han er selv med på studier av semaglutid, men har ikke hatt noe å gjøre med Wildings undersøkelse.
- Jeg syntes denne studien varsler om et snarlig paradigmeskifte i medikamentell behandling av alvorlig fedme, skriver Hjelmesæth i en epost til forskning.no.
- Effekten på vektreduksjon ser ut til å være minst to ganger større enn tilsvarende effekt av liraglutid, en annen medisin i samme klasse.
Dersom flere studier bekrefter at medisinen er trygg, kan den bli et viktig nytt verktøy i kampen mot fedme.
- Den kan ha stor nytte i fremtidig behandling av alvorlig fedme spesielt, skriver Hjelmesæth.
Vet ikke hva som skjer etterpå
Nettstedet Science Media Centre har hentet inn uttalelser fra flere eksperter som ikke har vært med på studien.
Baptiste Leurent ved London School of Hygiene and Tropical Medicine beskriver resultatene som imponerende.
– Det er absolutt sannsynlig at Semaglutid kan gjøre en stor forskjell i kampen mot fedme, skriver han til Science Media Centre.
Også Tom Sanders, professor emeritus ved King’s College London, mener undersøkelsen viser at medisinen virker.
– Dette er en grundig gjennomført studie på sterkt overvektige mennesker og den viser at denne medisinen bidrar til vekttap, skriver han, men har en innvending:
Resultatene sier ikke noe om hva som skjer når behandlingen slutter.
- Fedme er en kronisk sykdom
Ofte er den største utfordringen for mennesker med fedme ikke å gå ned i vekt, men å holde den nye vekta etterpå.
Det er foreløpig ingen holdepunkter for å tro at situasjonen skal være annerledes for mennesker som har gått ned i vekt ved hjelp av semaglutid.
- Fedme er en kronisk sykdom, skriver Hjelmesæth.
- Behandlingen virker gjennom økt metthet og mindre sult, og virker kun når medisinen tas. Akkurat som andre kroniske sykdommer, som diabetes, så vil behandlingen ofte være livslang.
Referanse:
John P.H. Wilding, m.fl., Once-Weekly Semaglutide in Adults with Overweight or Obesity, NEJM, mars 2021. Sammendrag.
