Legemidler har en begrenset virkningstid i kroppen. Bedre holdbarhet kan gjøre at pasienter behøver lavere doser og færre legebesøk.

– Alt liv handler om interaksjoner mellom molekyler, sier forsker Jan Terje Andersen ved Oslo universitetssykehus.

– Detaljert kunnskap helt ned på et molekylært nivå kan gi grobunn for forbedret eller ny medisinsk teknologi som forhåpentligvis vil komme pasientene til gode, sier han.

Andersen og forskerkollegaene hans manipulerer eller skreddersyr proteiner som er nøkkelspillere i biologiske prosesser, slik at de får betydelig forbedrede egenskaper. Dette kalles molekylær design.

– Disse proteinene kan bli nyttige når vi skal behandle pasienter, forteller Andersen.

Studerer kroppens fotsoldater

Andersen er spesielt interessert i å studere antistoffer, også kalt kroppens fotsoldater. Disse beskytter oss daglig mot infeksjoner i blodbanen og på slimhinnene.

Men av og til kommer immunforsvaret ut av kontroll slik at det ikke lenger bare forsvarer oss, men går til angrep på egen kropp. Dette skjer blant annet ved at det dannes antistoffer rettet mot ulikt vev. Da kan kroppen utvikle alvorlig kronisk betennelse eller autoimmunitet.

– Imidlertid kan antistoffer også brukes terapeutisk til å lindre nettopp betennelse. Det mest lukrative legemiddelet på markedet i dag er antistoffet Humira, rettet mot betennelsessykdom som leddgikt.

– Antistoffer er faktisk det sterkest voksende proteinbaserte legemiddelet i bruk. Det forventes at antistoffbaserte medisiner når en global omsetning tilsvarende svimlende 100 milliarder amerikanske dollar ved utgangen av året, forteller Andersen.   

Tidsbegrensede medisiner

Legemidler har en begrenset virkningstid i kroppen. De brytes ned og fjernes over tid, og her er det stor variasjon mellom ulike typer medisiner. I verste fall må pasienten få store doser for å få full terapeutisk effekt.

Mange potensielt lovende legemidler blir forkastet allerede i tidlig fase på grunn av skuffende kort virkningstid.

– Vi har gjort forskningsfunn som har gitt oss ideer om hvordan vi kan utnytte en naturlig biologisk prosess for å forlenge levetiden til et nesten hvilket som helst legemiddel, inkludert antistoffer.

– Flere av disse ideene er satt ut i livet. Det har blant annet ført til utviklingen av en teknologi som nå prøves ut av store internasjonale farmasøytiske selskaper, sier Andersen.

Han forteller at forskerne ved hjelp av molekylær design har konstruert såkalte bæremolekyler som har evne til å forbli i blodbanen over lengre tid. Disse kan kobles til medisiner for å gjøre dem mer tilgjengelige og effektive.

– I fremtiden kan pasienter dermed få skreddersydd og bedre behandling ved at de behøver lavere doser og færre legebesøk. På sikt kan dette også gi helseøkonomisk gevinst, sier Andersen.