Betaglukaner har blitt kalt for naturens supermedisin. Norske forskere har framstilt dette stoffet fra celleveggene i vanlig bakegjær.

Stoffene er i dag i utbredt bruk i oppdrettsnæringen og i veterinærmedisinen. Også i kosttilskudd og kosmetikk brukes betaglukan.

– Men potensialet er mye, mye større, mener Rolf Einar Engstad.

Han er forskningsdirektør i bedriften Biotec Pharmacon og har ledet et prosjekt som de siste årene har arbeidet med å forstå hvordan betaglukan virker og hva det kan brukes til.

- Det virker

– Vi har siden midten av 1980-tallet visst at disse stoffene virket mot infeksjoner. Vi har også visst at de kan påvirke kroppens evne til å drepe kreftceller. Men vi har ikke visst hvorfor, forteller Engstad.

Forsker Anders Sandvik har tatt doktorgrad på betaglukan. Han forteller at da forskerne startet opp med prosjektet, visste de ikke om det var avgjørende at stoffet ble tatt opp i blodet eller om det hadde en lokal virkning.

– For å finne ut dette har vi gjort forsøk med rotter. Vi har tilsatt komponenter av bakterier i blodet for å se hva som skjer.

– Slik har vi konstatert at de dyrene som får betaglukan oralt, får minst like god beskyttelse som de som mottar en injeksjon i blodet, forteller Sandvik.

Dette lover godt for Biotec Pharmacon, som allerede vet at produktet deres – en salve med betaglukan i gelform – virker godt for å få sår til å gro raskt.

Noen humper i veien

For to år siden, under testingen av sårsalven, kom den til kort i siste instans - lagringen.

– Etter at produktet hadde vært lagret en stund, klarte vi ikke å vise at det lenger hadde effekt. Det viste seg at gelen ble ustabil i de produktbeholderne som vi hadde valgt. Etter ett års lagring var virkningen borte.

– Men når vi supplerte med et nytt stoff i studien, fikk vi tilbake effekten vi hadde forventet. Men dessverre var det bare en liten andel av pasientene som ble behandlet med det nye produktet, forteller Engstad.

Nå arbeider bedriften aktivt med å formulere glukanet slik at det tåler lagring.

– I løpet av 2012 tror jeg vi skal være klare, sier Engstad.

Astma og allergi

Engstad tror at betaglukan har et enda større potensial i framtiden.

– Vi har i løpet av de siste årene forstått at glukanet påvirker det medfødte immunforsvaret vårt.

– Dette «førstelinjeforsvaret» finnes hos stort sett alle dyr og mennesker, det ordner opp med 99 prosent av alle angrep vi blir utsatt for, og det trer inn før menneskekroppens ervervede immunforsvar har rukket å reagere.

– Mange sykdommer har en relasjon til dette medfødte immunsystemet, for eksempel allergi og astma, utmattelsessyndromer og kreft, sier Engstad.

Biotec Pharmacon har i mange år samarbeidet med Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York. Forskere her har gjort en del forsøk med glukanet fra Tromsø på amerikanske kreftpasienter. Disse forsøkene tydet på at glukanet bidro til at antistoffene som ble gitt til pasientene hadde bedre behandlingseffekt.

Lenke:

Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)