Hvert år utvikler ekspertene en ny vaksine for best mulig å treffe årets influensabølge, basert på fjorårets virus og forventede virus. Det er imidlertid en utfordring å utvikle vaksiner som treffer bra, og i år er det spesielt vanskelig.  

Forskerne har nemlig begrenset erfaring med hvordan influensasesonger utvikler seg i kjølvannet av pandemiske utbrudd, som svineinfluensautbruddet.

I tillegg er bildet på den sørlige halvkule veldig sammensatt. Dette som gjør det vanskeligere å si hvilket virus som vil dominere i Norge.

Vaksinen som forskerne i BioNor Pharma jobber med, vil gjøre oss mindre avhengig av de hvordan de ulike influensavirusenes opptrer.

En for alle

Vanlige vaksiner mot sesonginfluensa består av hele viruspartikler, basert på det viruset man tror kommer til å dominere.

- Vaksinen vi er i ferd med å utvikle, baserer seg på å bruke bare de bitene som er felles for alle influensavirus type A, både for dyr og mennesker, forklarer Maja Sommerfelt, forskningsleder i BioNor Pharma.

Vaksinen vil dermed gi en grunnleggende immunitet mot alle de vanligste influensavirusene. Den vil også sannsynligvis ha lang hukommelse, slik at man ikke trenger å ta vaksinen hvert år.

Ny virkemåte

Måten vaksinen kommer til å virke på, er også ny når det gjelder influensa. Dagens sesongvaksiner setter i gang en reaksjon fra kroppens antistoffer, og blokkerer viruset.

Den nye vaksinen lar imidlertid viruset invadere cellene. Viruset tar i bruk cellene for å formere seg.

– Man vil bli smittet og infisert, men vaksinen trigger immuncellene våre, som raskt leter seg fram til og dreper de infiserte cellene. De fjerner rett og slett disse virusfabrikkene. Dermed rekker ikke sykdommen å spre seg i kroppen vår, og vi blir ikke fullt så syke som vi ellers ville blitt, forklarer Sommerfelt.

Hun tror vaksinen både vil kunne spare liv og ha positive sosiale og økonomiske følger. For eksempel vil færre bli sykmeldt fra jobben, og færre måtte være hjemme sammen med syke barn.

Inspirert av HIV-vaksine

Ideen om en ny type influensavaksine dukket opp i forbindelse med forskning på HIV-vaksine.

– HIV er et virus som også viser stor variasjon, og dukker opp i mange former, slik som influensaviruset. I forbindelse med bekymring for en influensapandemi under fugleinfluensautbruddet i 2005–2006 slo det oss at influensaviruset kanskje ville egne seg for denne typen vaksine, forteller Sommerfelt.

Virus består blant annet av proteiner. Både HIV-vaksinen og influensavaksinen som BioNor Pharma jobber med, er basert på små proteinfragmenter som kalles peptider.

Når en celle blir infisert, viser den fram disse peptidene på utsiden, og alarmerer dermed immuncellene, som kommer og fjerner cellen.

Den genetiske sammensetningen til alle influensavirus i verden er lagret i databaser. Det vil si at det finnes informasjon om blant annet virusenes proteiner. 

– Vi har gått inn og analysert aminosyresekvensene i alle proteinene, og funnet områder som er felles. Deretter har vi forsket på hvordan vi kan gjøre endringer i disse sekvensene slik at de vil stimulere immunsystemet for størst mulig del av befolkningen, forteller Sommerfelt.

Kanskje klar om fem år

Forskningslederen mener en universell influensavaksine også vil kunne være nyttig i forbindelse med pandemier.

En pandemi spres raskt over hele verden og skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktig mot, og som smitter lett mellom mennesker.

– Hvis et helt nytt virus skulle oppstå, vil det ta tid å lage en pandemisk vaksine. Heldigvis utviklet ikke svineinfluensaen seg i en så alvorlig retning som man hadde fryktet. Dersom utbruddet hadde vært kraftigere, ville det imidlertid vært fint å ha en peptidvaksine som ga en basisimmunitet, sier Sommerfelt.

Hun understreker at det gjenstår mye arbeid før vi kan dra til legen og få satt en peptidvaksine mot influensa som varer over flere år eller sesonger. Først må vaksinen gjennom tre kliniske testfaser.

Forskerne utforsker også andre måter å levere vaksinen på enn via sprøyte, spesielt med tanke på masseimmunisering.

– Det vil ta minst 7–8 år før en eventuell vaksine vil være på markedet, sier Sommerfelt. 

I mellomtida får vi enten satse på at immunforsvaret vårt klarer å ta seg av virusene på egenhånd, eller krysse fingrene for at årets sesonginfluensavaksine treffer blink.

Lenke:

Forskningsrådets program Funksjonell genomforskning (FUGE)