Et litt dyrere hiv-medikament er fem ganger så effektivt som tradisjonell medisin. Likevel er det ikke sikkert den nye medisinen bør anbefales, ifølge forskere.
Et dilemma i mange fattige land er om en skal gi god behandling til få, eller dårlig behandling til mange. Av 86 000 nyfødte barn i Tanzania med hiv-positive mødre ble ca 50 prosent behandlet med forebyggende medikamenter i 2009. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Over en halv million barn blir hvert år hiv-smittet av sine mødre på verdensbasis. Smitten skjer enten i mors liv, ved fødsel eller under amming.
I fattige land har det til nå vært vanlig å gi én enkelt behandling med medisinen Nevirapine til mor og barn rett etter fødsel. Medisinen er billig og krever ingen oppfølgning, men forebygger kun smitte i en kort tid etter fødsel.
Men en ny behandlingsform med medikamentet PMTCTplus kan nå gi en mer langvarig forebygging av smitte gjennom svangerskap, fødsel og amming.
Forskere fra Senter for internasjonal helse og Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, er de første i verden til å gjøre en kostnadseffektiv sammenligning av de to metodene, med utgangspunkt i studier fra Tanzania.
– Sammenligningen viste at den nye metoden er fem ganger så effektiv. Problemet er at den er førti prosent dyrere, sier førsteamanuensis Bjarne Robberstad, ved Senter for Internasjonal Helse.
Vanskelig dilemma
Førsteamanuensis Bjarne Robberstad ved Senter for internasjonal helse. (Foto: Privat)
Den nye behandlingen er anbefalt av Verdens helseorganisasjon. Til tross for at den nye medisinen er vesentlig bedre, er det likevel ikke åpenbart at man bør anbefale den nye behandlingen, ifølge Robberstad.
Grunnen er at forebygging av mor-barn smitte kun er tilgjengelig ved færre enn en tredjedel av mor og barneklinikkene i Tanzania. Han mener landet står overfor et såkalt equtiy-effiency-dilemma når ressursene er få og inngangsbilletten til bedre medisin er dyr.
Spørsmålet er om landet skal tilby mange innbyggere en dårlig behandling eller få personer skal få en god behandling.
Ifølge professor Ole Frithjof Norheim, ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, er dette et klassisk dilemma.
– I praksis ser vi at fattige land i Afrika føler en forpliktelse til å gi alle en sjanse til behandling, og dermed går for det billige alternativet. Hvis de fokuserer på mødre som er hiv-positive nå, vil Nevirapine gi alle deres barn en viss sjanse til å unngå smitten, sier Norheim.
Han mener at ved ressursknapphet vil det dyreste alternativet bli begrenset til færre mødre og sykehusene må da nekte noen mødre PMTCplus.
Barn eller mors perspektiv
Stipendiat Kjell Arne Johansson ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Stipendiat Kjell Arne Johansson ved samme institutt, forsker på denne problemstillingen i sitt doktorgradsarbeide. Han har gjort feltarbeid på sykehus i Iringa-regionen. Dette er ett av de områdene som er hardest rammet av hiv i Tanzania.
– For å avgjøre hva som er rettferdig i dette tilfellet kommer det an på om man tar morens eller barnets perspektiv, sier Johansson.
Han setter opp følgende budsjett ut fra Robberstads undersøkelse:
Med 7,2 millioner dollar kan man:
Annonse
Redde 1.000 barn fra hiv med PMTCTplus, mens kun 268 blir reddet med Nevirapine.
Tilby 375 000 gravide kvinner forebygging med PMTCTplus, mens 522.000 kvinner kan få tilbud med Nevirapine.
– Det vil ikke være rettferdig å la litt over syv hundre barn bli født med hiv fordi flere kvinner skal få en fair sjanse til forebygging med det gamle tilbudet. PMTCTplus er derfor både rettferdig og kostnadseffektivt, sier Johansson.
