Det viser en oppsummering fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Nord RHF, har kartlagt effekt og bivirkninger både i randomiserte kontrollerte studier og dataregistre.

Økende bruk

Revmatiske sykdommer er utbredt i befolkningen. Graden av smerte og skade varierer. Mens noen kan fungere bortimot normalt i arbeidsliv og fritid, er andre nærmest invalidisert og uføre.

Ofte behandles de med sykdomsdempende antirevmatiske medikamenter, såkalte DMARDs, men for mange er ikke effekten av behandlingen tilfredsstillende, særlig etter lang tids bruk.

Et alternativt legemiddel er TNF-hemmere (tumor-nekrosefaktor-hemmere). Dette er biologiske betennelsesdempende legemidler, som i økende grad blir brukt på pasienter med revmatiske sykdommer, og med hud- og tarmsykdommer. I 2005 benyttet cirka 23 prosent av revmatismepasienter i Norge disse legemidlene.

God effekt, uklart om bivirkninger

Og de virker, i følge oppsummeringen fra Kunnskapssenteret: Flere randomiserte kontrollerte kliniske studier har vist at TNF-hemmere har god effekt ved behandling av revmatisme.

Det er imidlertid reist spørsmål ved om bruken av TNF-hemmere kan ha hyppigere og mer alvorlige bivirkninger, som for eksempel kreft, enn hva som fremkommer i randomiserte kontrollerte studier.

Kunnskapssenterets gjennomgang av registerstudier antyder at risikoen for infeksjoner ved bruk av TNF-hemmere er større enn tidligere antatt, men gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om kreftutvikling. Årsaken er at oppfølgingstiden i registrene er for kort.

- Det er et problem, mener forsker Inger Natvig Norderhaug ved Kunnskapssenteret. Hun peker på at kreftøkning først vil vise seg etter flere års bruk av medikamentene.

Kostbare legemidler

TNF-hemmere er kostbare legemidler. I 2006 utgjorde det totale salget av TNF-hemmere 860 millioner kroner.

Basert på kunnskap om prevalens og sykdommens alvorlighetsgrad, er det anslått at 8000 - 9000 pasienter med revmatisk sykdom kan være aktuelle for behandling med TNF-hemmere. Årlige kostnader per pasient ligger på mellom 80 000 og 150 000 kroner.

Forskerteamet ved Kunnskapssenteret har også stilt spørsmål ved om kostnaden ved å ta i bruk TNF-hemmere står i et rimelig forhold til forventet gevinst hva gjelder helserelatert livskvalitet og overlevelse, sammenlignet med behandling med DMARDs.

I tillegg har de søkt svar på om det er forskjell i kostnadseffektivitet hvis TNF-hemmere er det første legemiddelet som prøves i medikamentell behandling av pasienten, eller om det prøves ut etter at et annen medikament er forsøkt uten hell.

Koster mer enn det smaker?

- I mangel av en helseøkonomisk modell basert på norske data, kan vi ikke med sikkerhet fastslå om TNF-hemmere er kostnadseffektive eller ikke, slik de brukes i Norge, kommenterer forsker Espen Movik.

- Gjennomgangen av studier fra utlandet antyder imidlertid at behandling med TNF-hemmere ved revmatisme ikke nødvendigvis er kostnadseffektivt for alle undergrupper pasienter, eller i alle stadier av sykdommen, fortsetter han.

Movik tilføyer at gjennomgangen ikke gir grunnlag for å konkludere med at TNF-hemmere er kostnadseffektivt som første medikamentelle behandling. Resultatene varierer når TNF-hemmere tas i bruk som tredje medikamentelle behandling.

- Sammenlignet med DMARDs kan TNF-hemmere være kostnadseffektive, særlig hvis de brukes av pasienter med sykdomsvarighet opp til tre år, eller av pasienter som responderer godt på medikamentene, sier han.

Behov for nasjonalt register

Sosial- og helsedirektoratet er i gang med å utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av TNF-hemmere ved behandling av revmatiske sykdommer.

I følge Norderhaug er det behov for mer forskning. I tillegg til utprøvende studier, er det viktig med data fra registre som samler inn informasjon om hvordan TNF-hemmere blir brukt, og hvilke resultater man oppnår ved å benytte dem i klinisk praksis.

- For å kunne få svar på dette, kan det være hensiktsmessig å opprette et offentlig nasjonalt register som registrerer relevante data fra alle pasienter som får behandling med TNF-hemmere i Norge. På sikt vil et slikt register kunne bidra til å dokumentere effekter og bivirkninger ved langtidsbruk av disse medikamentene, mener Norderhaug.

Artikkelen er basert på tre rapporter. Les rapport 1 rapport 2 rapport 3