– Forskere og klinikere har arbeidet for å redusere kreftsmertene i årevis. Men fremdeles har altfor mange kreftpasienter store smerter, selv om de går på sterke smertestillende medisiner, sier Inger Utne ved Høgskolen i Oslo.

Hele 56 prosent av pasientene i hennes ferske doktorgradstudie hadde så sterke smerter at det i betydelig grad gikk ut over dagliglivet.

Studien viser at disse pasientene oftere henfaller til det forskerne kaller verstefallstenking, som er katastrofetenking eller krisemaksimering.

Liten tro på egne muligheter

– Verstefallstenking innebærer at pasientene har en overdreven trusselvurdering av smerten, og har liten tro på egne muligheter til å mestre smerten, sier Utne.

Resultatet er at pasientene bruker mye energi og krefter på å forberede seg på tenkte problemer som kanskje aldri kommer.

Slike tanker har stor påvirkning på hvordan pasientene opplever smerten og på han eller hennes funksjonsnivå.

Mangler tiltak

– Dette er veldig uheldig. Verstefallstenking fører til at pasienten er negativ til sine egne evner til å takle smertene, sier Utne.

Hun etterlyser konkrete tiltak for å redusere verstefallstenkingen blant kreftpasienter.

I dag finnes det få tiltak som er tilrettelagt for denne pasientgruppen.

Bruker håp og bønn

Bortsett fra verstefallstenking, bruker kreftpasientene de samme mentale strategiene for å holde ut smertene, enten de har store eller mindre smerter, ifølge doktorgradsstudien.

De mest brukte strategiene er håp, bønn og utsagn av typen ”jeg sier til meg selv at jeg må være tapper og holde ut til tross for smertene”, et såkalt selvinstruerende utsagn som det heter på fagspråket.

Håpefulle

Studien viser også at kreftpasienter har et større håp sammenliknet med befolkningen ellers.

De skårer høyere på spørsmål som ”jeg ser en lysning i tunnelen”, ”jeg har en tro som gir meg trøst”, ”jeg kan huske lykkelige eller gode stunder” og ”jeg har en indre styrke”.

Utne forsøkte å finne ut om høyere håp kunne henge sammen med mindre smerte hos pasientene, men fant ingen sammenheng.

Ikke overraskende er kreftpasientene reddere for hva fremtiden vil bringe.

Må opprettholde håpet

Den hyppige bruken av bønn blant kreftpasientene viser at alvorlig sykdom setter i gang eksistensielle refleksjoner hos de aller fleste.

– Det er positivt at alvorlig syke gjør så mye for å takle smertene selv, og det er viktig for helsepersonellet å opprettholde dette håpet som vi finner hos pasientene, sier Utne.