Helvetesild skyldes et virus som ligger latent i kroppen. Når immunsystemet reduseres av for eksempel stress, sykdom eller alderdom, kan viruset våkne til liv og gi det smertefulle utslettet som kalles for helvetesild.

Nå har amerikanske forskere funnet en måte å oppdage oppblomstring av viruset på, før det gir helvetesild eller andre symptomer.

Det kan kurere utslettet raskere og redusere tilfellene av langvarig nevrologisk sykdom som helvetesild kan forårsake.

Redusert immunsystem

Helvetesild skyldes viruset Varicella zoster, som også gir vannkopper. Viruset tilhører herpesvirusene, som blant annet forårsaker munnsår og kyssesyken.

Åtte ulike herpesvirus kan ligge latent i menneskekroppen, uten å gi sykdom eller smitte. Hele 95 prosent av oss er bærere av minst ett av disse virusene. Men når immunsystemet blir redusert, kan herpesvirusene våkne opp og bli sykdomsfremkallende igjen.

Derfor brukte amerikanske forskere herpesvirus som markør på at immunsystemet hos astronauter var blitt redusert. Det fysiske og psykologiske stresset som en romferd medfører gjør at immunsystemet hos astronauter svekkes, spesielt ved langvarige opphold i rommet.

Hadde virus i spyttet

Forskerne fant at minst fire ulike typer av herpesviruset våknet opp i astronautene etter tur i rommet. Astronautenes spytt, urin og blod inneholdt DNA fra aktive, smittsomme herpesvirus.

En annen gruppe forskere brukte den samme metoden til å undersøke pasienter som led av helvetesild. Disse pasientene skilte også ut aktive og smittsomme virus i spyttet. Etter behandling ble både utslett, smerte og mengden virus som fantes i pasientenes spytt sterkt redusert.

Den sykdomsfremkallende formen for viruset ble også oppdaget hos en pasient der helvetesilden ennå ikke hadde slått ut. Den tidlige behandlingen førte til at pasienten ikke fikk det smertefulle utslettet og ble raskere frisk.

Tidlig oppdagelse og behandling av helvetesild er spesielt viktig for å forhindre de langvarige nevrologiske ettervirkningene som noen ganger kan oppstå av viruset.

En enklere virustest

Forskningen på helvetesildviruset hos astronauter har også ført til en enklere og raskere test av viruset enn det som hittil har vært tilgjengelig.

Nå er en liten mengde spytt på en bit papir alt som skal til. Papirbiten er innsatt med antistoffer som gir rød farge om spyttet inneholder aktive og smittsomme helvetesildvirus.

Denne enkle metoden kan raskt modifiseres for å teste andre typer virus i spytt, blod, urin og ryggmargsvæske, om du befinner deg hos fastlegen, på sykehus, eller i rommet, og vil ha mange mulige bruksområder.

Fra rommet til sykehuset

Den nye testen for helvetesildviruset er bare en av de mange medisinske oppdagelsene fra rommet som også kommer oss på jorda til gode.

Medisinsk romforskning fokuserer blant annet på nyrestein, hjerte og karsykdommer, benskjørhet, stress, psykologisk mestring, trening, ernæring og telemedisin, det vil si diagnose og behandling over lange distanser ved hjelp av lyd, bilde og internett.

Dette er helseproblemer som også er vanlige på jorda, derfor kommer medisinsk romforskning mange flere enn astronauter til gode.

Forskning og teknologi opprinnelig ment for bruk i rommet har blitt videreutviklet til medisinsk bruk på jorda, det gjelder blant annet termometer for måling av temperatur i øret, automatiske insulinpumper for diabetespasienter, bedre førstehjelp ombord på fly og skip, og supersterke metaller til proteser.

Oppdager kreftsvulster og rommets mysterier

Bedriften Gamma Medica Ideas på Fornebu utvikler gammastråledetektorer som både brukes til å oppdage kreftsvulster og Alzheimer’s sykdom hos pasienter på jorda, og til romsonder som ser langt ut i rommet for å løse universets mest grunnleggende mysterier.

Når bedriften forbedrer teknologi eller metoder til romsondene, er det nyttig også for den medisinske teknologien som de fremstiller.

Omvendt fører fremskritt innen den medisinske teknologien til forbedringer i gammastråledetektorene som skal ut i rommet.

– Forskere ved NTNU har også sett mye på likhetene mellom romfart og dykking, i tillegg var psykologer ved UiB sentrale i Mars-simuleringen Mars500 nylig, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.