Ustabilt humør og kognitive forvrengninger er eksempler på symptomer som plager personer med borderline personlighetsforstyrrelse.
(Illustrasjonsfoto: Salim Hanzaz / Shutterstock / NTB)
Pasienter med borderline får medisin som ikke virker
Vi bør fokusere mer på psykoterapi, selv om det er dyrt, mener forskere.
Ingen medisiner er godkjent til behandling av borderline personlighetsforstyrrelse (BPF).
Likevel får mange medisiner i lange perioder.
Legemidlene er valgt ut fra virkning på andre lidelser – som depresjon, psykose og følelsesmessig ustabilitet.
Men de virker ikke på borderline-sykdommen. Det er konklusjonen i en ny systematisk gjennomgang publisert av Cochrane.
Forskningsgjennomgangen er en oppdatering av en tidligere studie fra 2010. Den nye inkluderer ytterligere 18 studier, men konklusjonene er de samme.
Hva er borderline?
Borderline personlighetsforstyrrelse påvirker hvordan en person interagerer med andre og forstår seg selv.
Det skyldes en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer (for eksempel stressende eller traumatiske livsbegivenheter under oppveksten).
Om lag 2 prosent av voksne, og 3 prosent av de unge, er rammet. Les om symptomene i boksen helt nederst i artikkelen.
Kilde: Cochrane-review
En Cochrane-gjennomgang er «den høyeste formen for evidensbasert vitenskap» ifølge overlege Per Sørensen.
Sørensen har ikke vært involvert i arbeidet med den nye studien, men jobber til daglig som sentersjef ved Psykoterapeutisk Center Stolpegård i Region Hovedstaden.
– Det handler om entydig, klar og objektiv vurdering av om en behandling virker. Og konklusjonen overrasker meg ikke. Det er også min vurdering, og det er jo undersøkt gjennom en årrekke, sier Sørensen.
– En slik gjennomgang viser hvordan pasientene bør behandles.
Medisinene er ikke laget for borderline-pasienter, men de får dem likevel.
– Det er det enkleste alternativet. Terapi er dyrt. Og det er jo problematisk, sier Ole Jakob Storebø, som er professor ved Syddansk Universitet og seniorforsker på Psykiatisk Forskningsenhed i Region Sjælland – og en av forskerne bak den nye studiegjennomgangen.
Derfor får pasientene medisiner likevel
Ifølge Sørensen blir det gitt medisiner til borderline-pasienter av ulike årsaker:
- Det kan skyldes at den enkelte legen tror legemidlene virker fordi vedkommende ikke har satt seg inn i evidensen.
- Borderline-pasienter har mange og vekslende symptomer – som depresjon angst, stemningsustabilitet, selvskading og oppmerksomhetsforstyrrelse – og man kan fokusere på noe man kan behandle medisinsk. Og noen ganger skal man gjøre det.
- Borderline-pasienter har det vanskelig og tror medisinene hjelper. Men det gjør de ikke.
- Det er for lite psykoterapeutisk behandling til denne pasientgruppen.
Om studien
Forskerne inkluderte 46 randomiserte kontrollerte forsøk (2769 deltakere). 45 var kvalifisert til kvantitativ analyse og omfattet 2752 deltakere.
Det er 18 flere forsøk enn 2010-versjonen.
En majoritet av deltakerne var kvinner. Gjennomsnittsalderen varierte fra 16,2 til 39,7 år.
27 ulike typer medisiner ble sammenlignet med placebo eller andre medisiner.
17 forsøk ble finansiert eller delvis finansiert av legemiddelindustrien, 10 var finansiert av universiteter eller forskningsfond, 8 fikk ingen finansiering, og 11 hadde uklar finansiering.
– Det er ikke nok ressurser til det. Så det er ikke lett. Vi utvikler behandlingsprogrammer som er kortere og mer fokusert. Medisiner er ikke en del av løsningen, sier Sørensen.
På Stolpegård, der han er sentersjef, blir borderline-pasienter tilbudt psykoterapeutisk behandling. Det innebærer samtaleterapi – inkludert atferdsmessige teknikker.
– Vi må ha en tett tilnærming til det enkelte mennesket for å skape en endring. Det er gjennom samtalen endringen skjer. Omkring halvparten av pasientene får det betydelig bedre, noe som svarer godt til evidensen, sier Sørensen.
Ny medisin er på vei
Studien har imidlertid sine begrensninger. Det påpeker også Ole Jakob Storebø.
Det skyldes flere faktorer. Blant annet var det lav metodologisk kvalitet i mange studier og ikke nok studier til å være sikker på resultatene, som også var inkonsistente.
– Men jeg har tillit til resultatene, for det var små effektstørrelser i mange av analysene, noe som øker tiltroen siden lav metodologisk kvalitet ofte overestimerer effekter, sier Storebø.
Han nevner imidlertid at nye studier borderline er på vei.
– Det er spennende.
Symptomene på borderline
Symptomene på borderline personlighetsforstyrrelse kan grupperes i fire kategorier.
- Ustabilitet i humør: Mennesker med BPF kan oppleve intense følelser som endrer seg raskt og er vanskelige å kontrollere. De kan også føle seg tomme og forlatt.
- Kognitive forvrengninger (forstyrrede tankemønstre): Mennesker med BPF har ofte forstyrrende tanker (for eksempel tror de kanskje at de er en forferdelig person). De kan ha korte episoder med merkelige opplevelser (for eksempel paranoide forestillinger eller stress-induserte dissosiative opplevelser (altså å føle seg atskilt fra verden rundt seg).
- Impulsiv atferd: Personer med BPF kan handle impulsivt og skade seg selv (for eksempel når de er triste og deprimerte). De kan også utvise risikabel atferd (for eksempel narkotikamisbruk).
- Intense, men ustabile forhold: Personer med BPF kan ha problemer med å holde stabile forhold (for eksempel kan de føle seg veldig bekymret over å bli forlatt og kan hele tiden sende SMS-er eller ringer eller komme med trusler om å skade eller drepe seg selv hvis personen forlater dem).
Kilde: Cochrane-review
Referanse:
Jutta M Stoffers-Winterling, Ole Jakob Storebø mfl.: Pharmacological interventions for people with borderline personality disorder. Cochrane Library, 2022. DOI: 10.1002/14651858.CD012956.pub2
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
