Arne Klungland, forsker ved Mikrobiologisk institutt, Seksjon for molekylærbiologi, Rikshospitalet i Oslo

- Toppforskningsprogrammet var helt avgjørende for at jeg kunne etablere min egen forskergruppe.

Jeg var akkurat kommet hjem etter fem år i London. Der hadde jeg jobbet på samme avdeling som to nobelprisvinnere i medisin, og var topp inspirert til å samle gode folk og sette i gang prosjekter for å studere gener som reparerer skader på arvestoffet.

Toppforskerstatusen åpnet dørene for mange andre bevilgninger. Det ga meg en økonomisk frihet til å rekruttere de beste inn i gruppen min.

Jeg har også satt stor pris på de årlige sosiale sammenkomstene i programmet, hvor vi toppforskere har møtt hverandre og fått inspirasjon fra hverandre og inviterte foredragsholdere.

Gjennom langsiktig finansiering fikk vi muligheten til å satse på tunge og risikofylte prosjekter. Dette har blant annet ført til at vi har identifisert nye gener som er involvert i epigenetisk reprogrammering og øyeutvikling.

Disse genene modifiserer kromatinstrukturen og er viktige under modning av kjønnsceller og under fosterutviklingen.

Harald Stenmark professor ved Senter for kreft- og biomedisin ved Institutt for kreftforskning, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF

- Toppforskningsprogrammet har hatt en meget stor betydning for min karriere. Da jeg ble med i programmet, hadde jeg en liten forskningsgruppe med liten gjennomslagskraft internasjonalt.

Midlene fra programmet gjorde det mulig å rekruttere fremragende forskere fra Norge og utlandet, samt å holde på talentfulle forskere som allerede var i gruppen.

I tillegg brukte jeg noen av midlene til å investere i avansert utstyr, som gjorde oss i stand til å utføre biokjemiske studier i forskningsfronten.

Det mest verdifulle med Toppforskningsprogrammet var fleksibiliteten programmet ga med hensyn til å sette inn midler der det var nødvendig.

I tillegg opplevde jeg kontakten med næringslivet som veldig inspirerende, en dimensjon som mangler i dagens YFF-ordning.

Møtene med andre deltakere i programmet var også nyttige, og jeg har i dag aktive samarbeidsprosjekter med to av de tidligere deltakerne. Størrelsen på bevilgningen opplevdes som akkurat passe for en forskningsgruppe i oppbygningsfasen.

Min eneste innvending mot Toppforskningsprogrammet er at det ble nedlagt til tross for en meget god evaluering!

Terje Johansen professor ved Institutt for medisinsk biologi, Avdeling for biokjemi, Universitetet i Tromsø

- Støtten fra Toppforskningsprogrammet har vært av uvurderlig betydning for at vi har lykkes med å gjøre et gjennombrudd i vår forskning.

1,4 millioner i året er ikke et vanvittig stort beløp, men det ga oss en manøvreringsevne og en fleksibilitet som er unik her i Norge, hvor bevilgningene aldri varer mer enn tre år.

Vi kunne rekruttere de riktige medarbeiderne og ha driftsmidler nok til å kunne konkurrere effektivt i den internasjonale forskningsfronten. Vi fikk ro til å gå i dybden i forskningen på proteiner som regulerer forskjellige signalveier i cellene.

Dette førte oss på sporet av p62-proteinet, som vi har funnet at har en viktig rolle i cellens renovasjonssystem. Våre funn er relevante både i kreftforskning og forskning på hjernesykdommer som f.eks. Alzheimers og Parkinsons sykdom.

Kjetil Taskén professor og direktør for Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo

Toppforskningsprogrammet ga stor frihet. Vi fikk penger til å gjøre forskning som ikke var definert i en søknad på forhånd. Det ga muligheter til å forfølge originale ideer med høy risiko.

Anerkjennelsen ved bevilgningen ga også et løft og genererte en positiv spiral, og jeg tror det var inngangsbillett til annen finansiering, både fra Forskningsrådet og EU.

Det beste med denne rundsumbevilgningen var muligheten for å rekruttere dyktige folk til gruppen min, der og da når muligheten oppsto. Vanligvis må dette planlegges et stykke fram i tid på grunn av prosessen med å søke bevilgninger til hver enkelt som kan ta opp til et år, og da er de beste folkene ofte borte, særlig hvis de henvender seg fra utlandet.

Pengene vi fikk fra programmet, har utgjort ca. 15-20 prosent av budsjettet vårt.

Vi har blant annet kartlagt bremsemekanismer i immunsystemet og forfulgt klinisk betydning av våre funn i translasjonsforskning for disse pengene.

Jeg har registrert at det er ulike meninger om elitesatsinger generelt, men har aldri personlig fått presentert motforestillinger mot Toppforskningsprogrammet.

Fahri Saatcioglu professor i molekylærbiologi, Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo

- Jeg mottok stipendet etter at jeg hadde flyttet fra USA til Norge for å starte opp laboratoriet mitt her. Midlene var fleksible og svært viktige for oss. De satte oss i stand til å fylle det finansielle tomrommet som oppsto da vi hadde sikret oss flere talentfulle studenter, uten at stipendene deres ennå var klare.

De gjorde det også mulig for oss å utforske områder vi ellers hadde måttet la ligge.

Videre gjorde midlene at vi kunne drive mer internasjonalt samarbeid, både i form av studentutveksling og i form av prosjekter.

For eksempel var laboratoriet vårt i fjor først ute med å beskrive dynamikken i androgenreseptorens interaksjoner med kromatin i levende celler.

Dette har bl.a. betydning for transkripsjon, virkningen av androgener og ikke minst utvikling av prostatakreft. Dette prosjektet strekker seg over fire år og er delvis finansiert av Toppforskningsprogrammet.

Jeg mener at Norge bør ha mer av denne typen finansiering.