Antall lårhalsbrudd holder seg konstant blant eldre kvinner i Nord-Trøndelag.

Dette til tross for at den generelle helsetilstanden har blitt bedre, og at det har kommet nye og mer effektive medikamenter for å behandle og forebygge beinskjørhet.

Samtidig har forebyggende tiltak mot bruddskader fått mer oppmerksomhet – som når eldreinstitusjoner arbeider målbevisst med å fjerne snublefeller.

Tendensen er også at BMI (kroppsmasseindeks) øker hos den eldre befolkningen. Men selv om polstringen blir bedre, fører heller ikke det til nedgang på bruddstatistikken.

Forekomsten av lårhalsbrudd blant eldre kvinner holder seg stabil i alle aldersgrupper.

Verken mer eller mindre

Dette framgår i et doktorgradsarbeid av Anna Grønskag ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU.

Forskningen er basert på ni års oppfølgingstid av kvinner som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2), fra 1995 til og med 2004.

– Tidligere observerte vi en stadig økende forekomst av lårhalsbrudd. Nå ser det ut til at vi har nådd et stabilt nivå der antallet verken går opp eller ned, sier Grønskag.

Hun opplyser at det oppstår cirka 9 000 lårbeinsbrudd årlig, omtrent 75 prosent av dem blant kvinner.

Sesongvariasjoner

Grønskag konstaterer at de fleste lårhalsbruddene skjer om vinteren.

– Materialet gir oss ikke mulighet til å si noe om årsaken til denne sesongvariasjonen. Vi ser blant annet ikke om bruddet skjedde inne eller utendørs.

Logiske forklaringer kunne være dårlig vær, glatt og vanskelig føre, redusert syn som følge av færre timer med dagslys, mindre tilførsel av vitamin D som følge av mangel på sollys.

Men fullt så enkelt er det nok ikke. Grønskag kan nemlig fortelle at de samme årstidsvariasjonene fins i solrike land med subtropisk klima.

Bydamer knekker lettest

NTNU-studien bekrefter tidligere funn som viser at bydamer har lettere for å knekke enn medsøstrene på bygda.

I hvert fall er det sånn at forekomsten av lårhalsbrudd blant eldre kvinner i Nord-Trøndelag er lavere enn det som er rapportert i studier fra Oslo og Midt-Norge.

Den samme forskjellen er rapportert fra Danmark. Samtidig er det påvist at folk i landlige strøk i gjennomsnitt har en høyere beintetthet enn befolkningen i urbane områder.

Melkens betydning

Foreløpig reiser forskningen flere spørsmål enn svar.

– Fram til nå har vi beskrevet forekomsten av lårhalsbrudd i det nye materialet (HUNT 2), som omfatter alle kvinner over 65 år i Nord-Trøndelag. Nå skal vi se videre på mulige årsakssammenhenger, forteller Grønskag.

– I første omgang skal vi se på betydningen av melk. Som kjent er Norge på verdenstoppen i antall lårhalsbrudd, samtidig som vi også drikker mer melk enn de fleste andre land.