Hver fjerde nordmann snorker. Men for enkelte er problemet mer alvorlig enn for andre. En liten del av snorkerne, to til tre prosent av befolkningen, lider av søvnapné.

Det er en tilstand hvor man slutter å puste flere ganger i løpet av ei natt. Hvert pustestopp varer i mer enn ti sekunder, og enkelte kan ha opptil 50 slike stopp i timen.

Hodepine-verstinger

Pusteproblemene forstyrrer den normale søvnen, og gir plager også på dagtid. En undersøkelse som nylig ble utført ved St. Olavs Hospital, viser at kronisk hodepine, det vil si mer enn 14 dager i måneden, er sju ganger så vanlig blant dem som utredes for søvnapné, som i normalbefolkningen.

Dette er en betydelig forskjell, mener universitetslektor ved NTNU og overlege i nevrologi, Knut Hagen.

- Det er en overopphopning av hodepine-verstinger i denne gruppen, sier han.

Forskerne fant imidlertid ingen sammenheng mellom hodepinen og graden av søvnapné. Personer med få pustestopp i løpet av ei natt kunne ha like kronisk hodepine som dem med hyppige pustestopp.

- Det kan tyde på at hodepineplagene har sterkere sammenheng med selve pustearbeidet. Er det trang passasje i svelget, må man bruke mer muskelkraft for å puste, forklarer Hagen.

Pustemaskin eller operasjon

Det er ikke alltid like lett å vite om du har langvarige pustestopp, hvis du ikke har noen ved siden av deg, som ligger våken og teller sekunder.

Hagen understreker at det er viktig å være oppmerksom hvis man har symptomer som kronisk hodepine eller kraftig trøtthet. Alvorlig søvnapné er knyttet til overdødelighet, kanskje fordi mange også har høyt blodtrykk.

Men det er hjelp å få. Pasienter med store problemer kan få tilbud om en maskin som bedrer luftstrømmen til lungene. For personer med mindre grad av søvnapné finnes flere alternativer, som ligner tiltak snorkere får tilbud om:

• Fjerne vev i svelget for å bedre luftpassasjen.
• Operere inn implantater for å stramme opp bløtvevet i ganen.
• Bittskinne til bruk om natta.

- Mange av dem som får påvist søvnapné, har gått på smertestillende tabletter i lang tid uten at det har hjulpet. Når de får riktig diagnose, kan de endelig få riktig hjelp, påpeker Hagen.

Nattlig undersøkelse

De 324 personene som deltok i undersøkelsen, hadde selv kontaktet lege for plager som tydet på at de kunne ha søvnapné. Pasientene ble henvist til en såkalt polysomnografi-undersøkelse.

Mens de sov, ble de koblet til en maskin som registrerer mange av kroppens funksjoner, som hjerneaktivitet, pusteanstrengelser, luftstrøm og oksygennivå i blodet.

De fylte også ut et spørreskjema om blant annet hodepine og muskel- og skjelett- plager. Resultatene er sammenlignet med et normalutvalg fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Flere forskere har funnet koblinger mellom snorking og hodepine. Men Knut Hagen kjenner ikke til at det har vært forsket på kronisk hodepine og søvnapné før.

Han mener polysomnografien sikrer en riktig diagnose. Flere andre studier er basert på at deltakerne selv oppgir hvor ofte de snorker.