Det begynte en måned tidligere, da en flaggermus bet henne i fingeren. Men 15 år gamle Jeanna Giese og foreldrene koblet ikke bittet med de rare symptomene.

Jenta så dobbelt og følte seg syk. Etter hvert fikk hun rykninger i kroppen og snakket utydelig. Og hun ble raskt dårligere, ifølge podcasten Radiolab. Hør hele episoden Rodney vs. death fra 2013, her.

Hjernehinnebetennelse ble utelukket. Og det var ikke før familien nevnte flaggermusbittet at sykehuslegen blekt begynte å skjønne det: Jenta hadde rabies.

Og det betydde at hun kom til å dø. For det er tilnærmet 100 prosent sikkert at det ender slik når infeksjonen har brutt ut.

Eksperimentet

Jeanna ble hastet til et annet sykehus i staten Wisconsin.

Foreldrene ble naturlig nok knust av nyheten. Fantes det virkelig ingenting legene kunne gjøre?

Egentlig gjør det ikke det. Men legen Rodney Willoughby bestemte seg for å prøve noe svært eksperimentelt.

Han la 15-åringen i kunstig koma.

Rabies-viruset bruker nemlig tid på å komme seg fra bittstedet til målet sitt – hjernen. Reisen i nervesystemet kan ta uker og måneder.

Denne tiden er behandlingsvinduet. Men hvis viruset får krabbe uforstyrret hele veien til hjernen, og symptomene begynner, er det for sent.

For derfra går det raskt. De fleste dør i løpet av en uke.

Kjøpte ekstra tid

Immunsystemet har ikke noe å stille opp med mot det aggressive rabiesviruset, som leger i århundrenes løp har prøvd ut en rekke merkelig kurer for – antakelig i desperasjon.

Etter å ha lett etter halmstrå i en haug av artikler om rabiespasienter, fant Willoughby en teori om at rabies ikke ødelegger hjernen, men forstyrrer aktiviteten slik at det til slutt blir en slags kortslutning.

Men hvis Jeanna Gieves livsfunksjoner ble holdt kunstig i gang, i kunstig koma, ville immunsystemet kanskje få nok tid til å forsvare seg mot viruset, tenkte Willoughby.

Han satte henne dessuten på en rekke medisiner.

I verste fall ville hun dø, eller overleve i en såkalt locked in-tilstand der hun ville vært bevisst men ute av stand til å røre på seg og kommunisere.

De ventet mens dagene gikk.

Hjem etter to måneder

Etter en uke viste prøver av spinalvæsken til jenta at kroppen hadde mobilisert mer antistoffer mot rabies.

Legene prøvde å ta henne ut av komaen, men da ble hun febersyk, så de la henne tilbake i ventetilstanden enda en uke.

Da de vekket henne igjen, så de flere gode tegn. Pupillene var bra, og det var hjerneaktiviteten også, forteller Willoughby i podcasten.

Men det urovekkende var at Jeanna ikke rørte på en muskel.

Hadde hun blitt locked in, slik legen hadde fryktet?

Men det var hun ikke.

Hun måtte lære å gå igjen Og etter to måneder kunne hun dra hjem fra sykehuset.

Hvorfor overlevde Jeanna Giese?

Behandlingen som Jeanna Giese fikk, har etterpå blitt kjent som Milwaukee-protokollen.

Og i årene etterpå har flere blitt behandlet med samme metoden, rundt 30 ganger ifølge Radiolab-podcasten fra 2013. Ifølge Global Alliance for Rabies control hadde 48 personer fått behandlingen i 2016.

I en forskningsartikkel fra 2015 slår Willoughby selv fast at åtte til da hadde overlevd, og at det så bra ut for fire av dem.

Også i Brasil i fjor skal en gutt ha overlevd etter å ha blitt behandlet etter Milwaukee-protokollen.

Men det er sterk uenighet om behandlingen og teorien den bygger på om hva rabies gjør med hjernen. I 2016 advarte forskere sterkt mot metoden en oppsummerende artikkel.

Og det finnes folk som overlever rabies uten å bli behandlet etter Milwaukee-protokollen. I 2016 overlevde for eksempel en indisk gutt ved hjelp av medisinsk intensiv behandling, ifølge en casestudie.

Noe spesielt med overleverne?

Men personer har unektelig overlevd etter å ha blitt behandlet som Jeanna Giese.

Men hvor mye kan hun takke metoden for? Forskere har lurt på om enkelte mennesker har en immunprofil som gir større sjanse for å overleve rabies.

I Radiolab-podcasten forteller forskeren Sergio Recuenco om en studie han og kollegaene gjorde i Peru. De fant at 7 av 63 personer de testet, hadde litt rabies-antistoffer i kroppen uten å ha rabies. De måtte ha vært i kontakt med viruset.

Det kan hende at disse personene hadde fått et mildt bitt, men at de ikke fikk i seg nok virus til å utvikle en fullstendig infeksjon, ifølge en Nature-blogg.

Også Jeanna Giese hadde litt antistoffer i kroppen da hun først kom til Rodney Willoughby, og dette kan ha vært grunnen til at det gikk såpass bra med henne – ikke Milwaukee-protokollen, ifølge forskere i en forskningsartikkel fra 2013.

– Det er enkelte ting vi kanskje ikke kommer til å skjønne i Jeanna Gieses tilfelle, men det var åpenbart at hvis hun ikke var blitt gitt dette alternativet, ville hun kanskje ikke overlevd, sier Recuenco i podcasten.

Mindre dødsrisiko etter smitte fra flaggermus

Rabies er et oversett problem i tropene fordi den rammer mest i slummen i afrikanske og asiatiske land, skrev forskere i en artikkel fra i 2018.

De skriver i samme artikkel at Milwaukee-protokollen ikke er anbefalt.

Ingen annen smittsom sykdom i verden er mer dødelig en rabies.

Hvert kvarter dør et menneske av denne sykdommen, og barn og ungdommer år er ofte ofre.

Opptil 99 prosent av rabiessmitte skjer via hunder, ifølge Verdens helseorganisasjon, som har som mål å utrydde stoppe all rabiessmitte innen 2030.

Det vil de oppnå ved å vaksinere hunder og ellers unngå at mennesker blir bitt.

—-

NB! Artikkelen ble endret 13.5.19 kl. 10.19. Vi fjernet opplysningen om at Jeanna Giese ble bitt av en flaggermus, i tilknytning til opplysningen om at flaggermusbitt har en bedre overlevelsesrate, som også ble fjernet. Opplysningene var ikke relevante for hverandre.

Les også

Bakgrunn:
Nesten 60 000 dør av rabies hvert år, men viruset er nesten utryddet i Europa