Alfhild Dihle er første sykepleier i Norge med doktorgrad i akutte postoperative smerter.

Hun mener at alt for mange pasienter ligger med unødvendige smerter etter en operasjon.

- Det er helt klart at vi underbehandler pasientene. De får for lite smertestillende, sier hun. Halvparten av pasientene hun spurte, mente de fikk for lite medisin. Dette kan i verste fall føre til ytterligere komplikasjoner og langsommere rehabilitering.

Lindre for å forebygge

Undersøkelser viser at hvis en ikke tar tak i smertene umiddelbart, kan det utvikle seg og pasienten risikerer større problemer på sikt.

- Vi vet det er en sammenheng mellom sterk akutt postoperativ smerte og utviklingen av kroniske smerter, sier hun og understreker viktigheten av å komme raskt i gang.

Sykepleieren har mange midler for å dempe akutte smerter, mens det er vanskeligere å hanskes med de langvarige smertene.

For høye smerter påvirker også rehabiliteringen etter en operasjon. Mange sliter med å sove skikkelig, og det er ikke lett å komme i gang med opptrening når de har vondt.

- Vi vet det er viktig å komme fort på bena igjen, trene og være i aktivitet. Hvis vi ikke får smertelindret pasientene våre, så får vi de ikke så lett ut av senga, sier Dihle.

- Det handler rett og slett om å lindre smertene aktivt, for å få pasienten raskere på bena.

Spør direkte

- Hvem har ansvaret for at pasientene får for lite smertestillende?

- Her har sykepleierne et stort ansvar, for det er de som faktisk administrerer medisiner på sykehusene, sier Dihle. I sin undersøkelse fant hun et overraskende gap mellom hva sykepleierne sier, og hva de faktisk gjør. Alle er enige om at smertelindring er viktig, men ikke alle følger det like godt opp i praksis.

- Vi tar det kanskje for gitt at pasientene skal spørre selv, sier hun, men forklarer at mange kvier seg for nettopp dette. Mange forventer smerte etter en operasjon og tror derfor det skal være slik, mens andre kanskje er redd for å oppfattes som “puslete” hvis de ber om smertestillende.

Derfor er det viktig at helsepersonellet snakker med pasientene om smertebehandlingen, slik at det blir mer akseptert å ta smertestillende i denne korte perioden.

Andre undersøkelser viser også at sykepleiere og leger har en tendens til å undervurdere pasientens smerte.

- Vi må være flinkere til å spørre pasientene våre direkte om de har smerter, sier Dihle. - Spør vi direkte spørsmål, får vi direkte svar.

Myter om smertebehandling

Med bakgrunn som anestesisykepleier har Dihle jobbet med smerte i over tretti år. Hun har i løpet av de årene sett en del vanlige misforståelser, når det gjelder bruk av smertestillende.

- Det er mange myter ute og går når det gjelder smertebehandling. Mange er redde for å ta for mye smertestillende, sier hun. Pasientene er rett og slett redde for å bli avhengig av medikamentene - en redsel hun mener er helt unødvendig.

- Det er ingen grunn til å være redd for avhengighet av narkotiske stoffer når de brukes så kort tid, sier hun og forklarer at sykepleierne raskt trapper ned bruken så fort de sterke smertene har gitt seg.

- De akutte postoperative smertene skal behandles aggressivt i starten, for de blir naturlig borte etter hvert. Problemet er at hvis vi ikke gjøre det, så kan de i større grad slite med langvarige smerter senere, sier hun.

Dihle ønsker nå at det utarbeides felles nasjonale retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til smerter etter en operasjon.

Alfhild Dihle forsvarte nylig sin avhandling Postoperativ smertebehandling. Fra et pasient- og sykepleieperspektiv.