Studentene Rahat Ahmed og Tina Pawar ved Høgskolen i Oslo har fått gode resultater av en test som kan brukes for å diagnostisere sykdommen Lyme Borreliose, som smitteoverføres av en bakterie etter flåttbitt.

God diagnostikk er viktig for riktig behandling, og studentene har i sitt hovedprosjekt fått bedre resultater av en alternativ test enn den testen som i dag brukes på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– De fleste har hørt om flått, om hvordan flåtten biter, og om hvordan du kan få sykdom som kan føre til leddbetennelser, hudforandringer og i verste fall skader på nervesystemet.

– Det er derfor flåtten vekker så stor oppmerksomhet. Og sommeren er jo den perioden hvor man er mest utsatt for flåttbitt, sier Ahmed og Pawar.

God diagnostikk avgjørende

Smitteoverføringen av bakterien Borrelia burgdorferi sensu lato skjer ved bitt av infiserte flått, og dette forårsaker sykdommen Lyme Borreliose.  

– Dette kan derimot enkelt forebygges med antibiotikabehandling. Derfor er god diagnostikk en avgjørende faktor.

– Vi har tatt for oss såkalt serologisk diagnostikk, diagnostiske tester som kan gjøres av blodserum når det mistenkes at en person har fått en sykdom, som for eksempel en flåttinfeksjon. 

Ved mistanke om Lyme Borreliose benyttes det ofte serologiske tester som måler antistoffrespons mot bakterien.

Dannelse av antistoffer skjer i kroppen når immunsystemet reagerer mot fremmede organismer, i dette tilfelle bakterien fra flåtten.

Svakheter i testene 

De mest anvendte testene har imidlertid sine svakheter og kan gi falske resultater, både når det gjelder å oppdage antistoff og aktiv sykdom.

Dette kan blant annet skyldes at pasienten har svekket antistoffproduksjon, eller at det kan forekomme kryssreaksjoner i testene med antistoff mot andre bakterier, skriver studentene i prosjektrapporten. 

Studentenes hovedprosjektoppgave skulle undersøke en alternativ serologisk test ved diagnostikk av Lyme Borreliose.

Det ble analysert totalt 100 serumprøver fra pasienter som ga positivt utslag på en screeningstest i perioden januar–mars 2010.

Bedre resultater

– Vi har undersøkt en analysemetode mot en annen. Vi utførte våre analyser parallelt med rutineanalysene på Ullevål, og sammenlignet resultatene. Deretter brukte vi en annen test for å sjekke de resultatene som ikke var i samsvar mellom disse to. 

– Ut i fra dette prosjektet ser det ut til at den metoden vi brukte ga bedre resultater enn den som brukes på Ullevål, sett i forhold til den siste testen, sier studentene.

– Hva er årsakene til det?

– Det kan være ulike årsaker til dette. Men den testen vi har brukt fanger opp flere antistoffresponser. Den som benyttes i dag tester kun mot en type. Der ligger forskjellen, sier Ahmed og Pawar.

Oppgaven er gjennomført i samarbeid med serologisk seksjon, mikrobiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.