En kald og livløs kropp uten puls er mange steder i verden fortsatt et tegn på at du er død. Men noen ganger kan det å være nedkjølt faktisk redde livet ditt.

Hvis et menneske faller om med hjertestans på gata i Tromsø, har ambulansepersonell og leger 30 minutter på seg til å gjenopplive vedkommende.

Blir hun gjenopplivet med hjerte- og lungeredning innen 30 minutter er sjansene for å få et normalt liv store. Men for hvert minutt som går ut over de 30 minuttene blir sjansene dramatisk mindre.

– Nedkjølte pasienter med hjertestans har overlevd i inntil seks timer med pågående hjerte- og lungeredning. Og de vil kunne få et fullverdig liv etter å ha blitt gjenopplivet, forteller overlege og professor Torkjel Tveita ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kan vise til flere oppsiktsvekkende gjenopplivinger. Nå vil forskere ved UiT se nærmere på nedkjølingsulykker gjennom prosjektet Cold Water Survival.

Trenger mindre drivstoff

For å finne ut hvorfor du har bedre tid om hjertet ditt stanser i sterkt nedkjølt tilstand, skal forskerne utføre forsøk på gris.

Grisen har tilnærmet lik normaltemperatur som mennesket, cirka 38 °C, og en kropp som oppfører seg ganske likt menneskekroppen under nedkjøling.

– All nedkjøling under 30 °C kan betraktes som farlig. Dyreeksperimenter har vist at slik dyp nedkjøling over lengre tid gir hjertesvikt som vil vise seg under og etter oppvarming.

– Hvis man blir utsatt for dyp nedkjøling er det bedre for hjertet å kjøles og varmes opp raskt, fremfor å bli utsatt for en lang periode med en kroppstemperatur på 30 °C, forteller overlege Ole Magnus Filseth som har skrevet om dette i en doktorgradsavhandling ved UiT.

• Les mer om Filseths studie her: Rask nedkjøling gir mindre skader på hjertet

Filseth understreker at hjerte- og lungeredning bør igangsettes like fort ved hjertestans hos nedkjølte mennesker, som hos de med normal kroppstemperatur.

– Alle pasienter som slutter å puste skal straks få hjerte- og lungeredning. At en person ikke puster er lettere å fastslå for legfolk enn om vedkommende har hjerteslag.

Men hvordan har det seg at en nedkjølt menneskekropp kan gjenopplives til tilnærmet normal funksjon etter seks timer med hjertestans? Forskernes hypotese er at cellens behov for oksygen i nedkjølt tilstand blir så liten at de klarer seg med det lille de får gjennom pågående hjerte- og lungeredning.

– Oksygen er i dette tilfellet som bensin. Du bruker mer bensin ved å kjøre i 90 kilometer i timen enn å kjøre i 30 kilometer i timen. Slik er det med kroppen også. Det er en naturlig følge av nedkjøling at sirkulasjonen reduseres, cellenes stoffskifte blir nedsatt og bruker derfor mindre oksygen, forklarer Tveita.

– Hypotesen er at vi ved å gi hjerte- og lungeredning kan opprettholde blodsirkulasjonen såpass at vi kan oppnå så godt som 100 prosent av den optimale oksygentransporten til cellene i en kropp som er nedkjølt til 25 °C.

Den mest ekstreme historien

– Så lenge lungene får oksygen og hjertet pumper blod er det altså håp, sier Tveita.

Det var i alle fall tilfellet for den mest ekstreme nedkjølingen et menneske noensinne har overlevd. På tur ned en fjellside utenfor Narvik mistet legen Anna Bågenholm kontroll over skiene sine i 1999.

Klokka 18.20 falt hun gjennom elveisen, med hodet først. Da hennes turkamerater fant henne så de bare skiene og beina. Resten av kroppen var låst i isens grep.

Bågenholm var heldig på mange måter: hun havnet på rygg under isen; beholdt bevisstheten lenge nok til å finne en luftlomme; var ved bevissthet i 40 minutter før hjertet hennes stoppet; var såpass nedkjølt på det punktet at kroppen hadde skrudd ned behovet for oksygen; da hun etter 80 minutter og stor innsats ble hakket ut av isen kunne hennes turkamerater som var leger, sette i gang med hjerte- og lungeredning.

Kroppstemperaturen hennes ble målt til 13,7 °C. Målinger viste ingen tegn til liv. Hun var blek, våt og iskald og pupillene var utvidet.

Et hell i uhell var at Bågenholm havnet på UNN, der akuttlegen Mads Gilbert, som også er en av forskerne i Cold Water Survival-prosjektet, og legeteamet rundt ham visste at man måtte varme opp nedkjølte pasienter før man erklærte dem død.

Legene fortsatte med hjerte- og lungeredning mens de varmet Bågenholm opp. Klokka 22.15 kom det første hjerteslaget.

• Les mer: - 60 liv kan reddes med tidlig hjerte-hjelp

– Dyreeksperimenter tyder på at det oppstår hjertesvikt som følge av nedkjøling. Men dette er ikke stort klinisk problem ved nedkjølingsulykker, gitt at pasienten behandles etter moderne medisinske retningslinjer. De som dør etter oppvarming, dør enten av hjerneskade som følge av oksygenmangel, ved for eksempel drukning.

– Eller de dør av multiorgansvikt på en intensivavdeling flere dager ut i forløpet.  De som skrives ut fra sykehus i live har generelt god prognose og vil gjenvinne sin opprinnelige hjertefunksjon, forteller Filseth.

Anna Bågenholm er en av de sistnevnte. I dag er hun høyst levende, yrkesaktiv lege.

Lite utforsket

Nedkjølingsulykker er ikke den største risikoen du kan bli utsatt for. Filseth har i sin avhandling beregnet det til å være 0,5 tilfeller per 100 000 innbyggere i Norge årlig.

Og på tross av det man kanskje tror, er det ikke flere tilfeller av nedkjølingsulykker i arktiske strøk enn på sørligere breddegrader.

I februar i fjor hadde mer enn 420 mennesker frosset i hjel i Sentral- og Øst-Europa.

Filseth mener det sannsynligvis blir flere dødsfall som følge av urbane nedkjølingsulykker. De største årsakene til dette er mer ekstremvær på grunn av klimaendringer og nedskjæringer i de sosiale tjenestene på grunn av finanskrisen.

Det er veldig lite forskning på nedkjølingsulykker. De fleste kliniske rapporter om nedkjølingsulykker begrenser seg til enkelthistorier som den om Anna Bågenholm.

Eller historien om den kraftig nedkjølte John Arve Johansen fra Sortland som overlevde syv timer med hjertestans, med pågående manuell hjerte- og lungeredning. Sannsynligvis verdens lengste vellykkede gjenopplivning, også gjennomført av akuttmedisinsk personale på UNN.

Ellers så har man forsket noe på sjøfolk og soldater som døde av nedkjøling som følge av krig. Den minst ærefulle hypotermiforskninga sto nazistene for i konsentrasjonsleiren Dachau.

Eksperimentene de utførte på fangene der, og eksperimentene som ble utført i amerikanske fengsler, er en skamplett på forskningshistorien. Resultatene fra slike forsøk er uetiske og benyttes ikke av forskere i dag, skriver Filseth i sin avhandling.

Oljebransjen presser på

Nå varsles det om større aktivitet i de enorme havområdene utenfor vår egen dør. Barentshavet blir mer attraktivt for flere næringer ettersom isen smelter. Flere cruiseskip, fraktskip, forskningsskip og trålere vil passere vår kyst.

Med økt næringsvirksomhet kommer også økte sikkerhetskrav.

• Les mer: Nedkjøling behandles ulikt

Det er særlig oljebransjen som presser på for mer forskning på nedkjølingsulykker, og Cold Water Survival er finansiert gjennom Petromaks – forskningsprogrammet til Norges forskningsråd.

– Oljeindustrien ser at vi har en utfordring med transportavstand i det kalde Barentshavet. Avstandene til sykehus fra skip, trålere, boreplattformer og installasjoner er ekstremt lange.

– Vi kan yte førstehjelp ute i havgapet, men hvordan skal vi varme disse menneskene opp? Til det trenger vi hjerte-lungemaskin og det er det bare de aller største sykehusene våre som har, sier Tveita.

Et tilstøtende prosjekt, finansiert av Utenriksdepartementet, skal sørge for nasjonale retningslinjer for hvordan man skal behandle nedkjølte mennesker som forulykker i havet. En del av prosjektet er å finne ut om det vil være fordelaktig å bruke portable hjerte-lungemaskiner, på redningshelikopteret.

– Selv om pådriveren er oljebransjen er det vår målsetning at nye rednings- og behandlingsmetoder må komme hele befolkningen i nordområdene til nytte, sier Tveita.