– Formidling av forskningsresultater må være kortfattet og lett tilgjengelig, uten at man mister forskerens intensjon på veien, sier designer Sarah Rosenbaum.
Kunnskapssenteret for helsetjenesten iFolkehelseinstituttet
Cochrane-samarbeidet er en internasjonal, ideell organisasjon som har som mål å hjelpe folk med å ta velinformerte beslutninger i spørsmål knyttet til helse og sykdom.
Dette skjer gjennom å utarbeide, oppdatere og sikre lett tilgang til systematiske oversikter om effekt av helsetiltak. Målgruppe for virksomheten er både pasienter/publikum, helsepersonell og politikere/helsemyndigheter.
Cochrane-oversikt En Cochrane-oversikt er en systematisk oppsummering av det som finnes av dokumentasjon på effekt av et helsetiltak. Formålet med Cochrane-oversikter er å bidra til velinformerte beslutninger på alle nivåer i helsetjenesten. I tilfeller der vi mangler dokumentasjon på effekt av et tiltak, kan en Cochrane-oversikt være med på å avklare behovet for videre forskning.
Cochrane-oversikter publiseres i the Cochrane Database of Systematic Reviews eller i the Cochrane Methodology Register. De har et standardisert format som er beskrevet i the Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions.
Selv om forskningsmiljøer har formidling som satsingsområde, er det ikke gitt at kunnskapen blir forstått av andre enn forskerkolleger, for eksempel av politikere, eller andre som kunne ha nytte av resultatene.
– Brukere av forskning har dårlig tid. I formidling av forskningsresultater er det derfor et poeng at de er lett tilgjengelige og korte i formen, uten at man samtidig mister for mye informasjon eller forskerens intensjon på veien, sier Sarah Rosenbaum, designer ved Kunnskapssenteret.
– Kunnskapssenteret skal bidra til at helsepersonell er godt informert om pålitelig forskning innen et felt. Min oppgave er å håndtere dette designmessig, forklarer Rosenbaum.
Hun presiserer at design i denne sammenhengen ikke bare handler om grafisk form.
Strukturen på dokumentet, rekkefølgen av informasjonen, lengde, formatering, språkbruk – alt er med på å skape et sluttinntrykk som er meningsfullt for brukeren og er derfor en del av designutfordringen.
Språklige barrierer
Rosenbaum dro i gang et arbeid med brukervurdering av Cochrane Library (se faktaramme) i 2005, og har sammen med kolleger ved Kunnskapssenteret gjennomført studier og jobbet med utvikling og evaluering av brukervennlige oversikter for helsepersonell, beslutningstakere, pasienter og befolkningen for øvrig.
– Brukertester av Cochrane-oversikter viser blant annet at alle brukergrupper støter på språkproblemer fordi forskningsoversikter gjerne er fulle av forskersjargong. Spesielt vanskelig er det for brukere som ikke er engelskspråklige, sier Rosenbaum.
Universelle problemer
Tester viser også at det er vanskelig å få brukere til å skjønne at forskningsresultater kan ha ulike grader av usikkerhet.
– I en studie som var rettet mot ikke-profesjonelle brukere, fant vi at brukerne hadde problemer med å forstå forskjellen på hva effekten av en intervensjon var, og hvor mye tillit vi kan ha til forskningen som viser denne effekten med andre ord kvaliteten på dokumentasjonen.
Rosenbaum peker videre på at tilnærmingen i problemstillinger kan være for smal til at forskningen er nyttig, og at mye forskning som formidles mangler innhold som gjør det mulig å bruke dem i praksis.
– Disse funnene gjelder neppe kun for helseforskning, men kan overføres til ethvert forskningsfelt, mener hun.
Høy utdanning ingen garanti
- En stor utfordring er å finne løsninger som er nyttige for brukerne og akseptable for forskeren, sier Rosenbaum. (Foto: Ingrid Høie)
En gjenganger i brukertester er at også mennesker med høy utdanning kan ha problemer med å forstå kvantitative forskningsresultater.
– Vi har lett for å tro at fordi en bruker for eksempel er lege, så kan vedkommende også tilegne seg forskningsresultater. Våre funn viser at de ikke nødvendigvis kan det, eller at de er usikre på om de har forstått resultatene rett, sier Rosenbaum.
For eksempel observerte hun brukere som ikke forstod begrep som ”relativ risiko” og ”konfidensintervall”, og flere tok feil av hva ulike tall i tabeller betydde.
Annonse
– Det er med andre ord ikke nødvendigvis så stor forskjell på profesjonelle brukere og allmennheten. I forskningsformidling er det viktig å være seg dette bevisst og formidle på en måte som ikke ekskluderer store grupper, mener hun.
Porsjonerer ut informasjonen
Hvordan bør så forskning formidles?
– I Kunnskapssenteret har det ført til at vi har tatt i bruk gradert inngang til stoffet i våre publikasjoner. Det innebærer at man først kort oppsummerer hovedfunn i en lett og raskt tilgjengelig form.
– Så følger et utvidet sammendrag for lesere som ønsker noe mer informasjon og har litt mer tid, og dernest hele rapporten med alle resultater og detaljer for spesielt interesserte. Denne komplette delen er også viktig fordi den gir de korte delene troverdighet.
Rosenbaum forklarer at gradering handler om hvordan man kan hjelpe leseren til lett å hente ut kjernen av det som betyr noe for dem i stoffet. Det kan gjøres på mange måter – ideen er å levere informasjon i porsjoner.
Gradert inngang er overførbart til hvilket som helst forskningsområde, mener hun.
– Noen vitenskapelige tidsskrifter er flinke med bokser som indikerer ”hovedfunn”; det er noe av det samme konseptet som gradert inngang.
– Abstracts bygger også i grunnen på det samme, men har ofte en form som har blitt utviklet for akademisk bruk. Vi prøver i stedet å nærme oss ikke-akademiske brukere.
Små endringer – økt forståelse
Som et resultat av studiene, har Cochrane-samarbeidet utviklet nye tabeller for presentasjon av forskningsresultater slik at de skal oppfattes som forståelige og nyttige.
En av studiene viste at inklusjon av slike tabeller kan ha en vesentlig effekt på leserens evne til å finne og forstå hovedfunnene i en Cochrane-oversikt.
Annonse
– Det er ikke alltid så mye som skal til. I en studie så vi at informasjonen i tabellen kunne gjøres nyttigere for helsepersonell ved hjelp av små endringer, som for eksempel mer utfyllende beskrivelse av intervensjonen, sier Rosenbaum.
På lag med forskeren
Ifølge Rosenbaum, var en av de største utfordringene ved studiene å finne frem til løsninger som både var forståelige og nyttige for brukerne, og samtidig akseptable for forskerne.
– Det hjelper ikke å finne ut hvordan brukere ønsker forskningen presentert hvis forskeren ikke kan stå inne for løsningen.
– En del av prosessen for økt forståelse og tilgjengelighet, er å eksponere forskeren for brukerens opplevelser; det er ofte først da at forskeren lar seg overtale til å presentere resultater på en annen måte enn hva han eller hun er vant til.
Bakgrunn:
Sarah Rosenbaum tar doktorgraden ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
