Gjennom en gigantisk undersøkelse av folk i 30 land skal norske forskere se på helsa til europeere, og på hvilke faktorer som gjør dem syke.
NTNU
SteinarBrandsletjournalist i Gemini.no
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Photos.com)
Fakta
European Science Foundation står bak ESS. Stiftelsen består av 72 medlemsorganisasjoner i 30 land, og er en uavhengig organisasjon.
22. november 2013 opprettet EU-kommisjonen ESS som en forskningsinfrastruktur (ESS ERIC), hvor Norge får være med som observatør.
ERIC betegner en forskningsinfrastruktur som er så stor og kostbar at det ikke er hensiktsmessig at hvert land etablerer og drifter sitt eget.
Samtidig er utbyttet av å være med i disse infrastrukturene mye større enn om hvert land forsket hver for seg. Forskere fra medlemslandene får tilgang til datasett, teknologi, analyseverktøy og brukerstøtte som de ellers ikke hadde fått.
Den nye helsemodulen i ESS ledes av professor Eikemo ved NTNU med samarbeidspartnere fra Karolinska Institutet, Erasmus Universiteit Rotterdam, Durham University og University of Oxford.
NTNUs søknad ble akseptert i 2012. Undersøkelsen starter i oktober i år og resultatene fra den vil bli gjort tilgjengelig for offentligheten til neste år.
For første gang har det lyktes norske forskere å få delta med egne spørsmål i den europeiske samfunnsundersøkelsen European Social Survey (ESS).
Denne undersøkelsen har siden 2001 omfattet hundretusenvis av mennesker fra ulike deler av Europa.
Forskere fra NTNU skal undersøke forhold rundt fysisk og psykisk helse, og hvordan samfunnsfaktorer påvirker oss.
Historisk
– Det er en historisk helseundersøkelse fordi vi får mulighet til å kartlegge, sammenligne og studere betydningen av de fleste kjente årsaker til kronisk sykdom og depresjon i hele Europa, sier professor Terje Andreas Eikemo ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
– Den store variasjonen i helseutfall og forklaringsvariabler vil også gi nye muligheter for samarbeid på tvers av sosialvitenskapelige og medisinske fagmiljøer, sier Eikemo.
Nordmennene ønsker å finne ut hvilke forhold som påvirker helsa til europeere, og om det er forskjeller fra land til land. Spørsmålene vil omhandle alt fra røyking, alkohol og fysisk aktivitet til barndomsforhold, helsetjenester, arbeidsmiljø, levekår og utdannelse.
Mulighetene til forskningssamarbeid på tvers av faggrenser er svært mange, for ESS tar for seg flere sider ved samfunnslivet, fra økonomiske og politiske forhold til religion og moralske verdier.
Gigantisk studie
Terje Andreas Eikemo. (Foto: Steinar Brandslet)
ESS består av en fast del på rundt 120 spørsmål som allerede omfatter for eksempel kjønn, alder og politiske, sosiale, arbeidsrelaterte og økonomiske forhold.
Nordmennene vil få anledning til å stille 30 spørsmål ekstra om helse, og vil dermed skaffe seg verdifullt materiale fra et stort utvalg europeere.
Det er stor konkurranse om å få stille disse ekstraspørsmålene, og NTNU har vunnet frem i konkurranse med mange internasjonale forskningsteam.
– ESS har til nå gitt grunnlag for rundt 2500 forskningsartikler, sier professor Eikemo.
Siden 2001 er flere hundre tusen mennesker blitt spurt i ESS. Over 30 europeiske land deltar i undersøkelsen, med minst 2000 deltakere fra hvert land annethvert år.
Dette skal gi et stort og representativt utvalg. Svarene kan derfor gi en god pekepinn på hvordan det står til med helsa til europeerne. Og hvorfor det står slik til.
