- Allerede nå ser vi en tendens til at enkelte nettaviser legger ut mer eller mindre fullstendige artikler, også med potensielle feilopplysninger, sier førsteamanuensis ved Institutt for humanistisk informatikk, Jill Walker

De forventer å bli korrigert av lesere. Når de får beskjed om skrivefeil eller gale opplysninger, oppdaterer de innholdet. Såkalt post-editing kan vi forvente å se mer av i fremtiden, sier hun.

Walker er bedt om å skrive en bok om blogging for det anerkjente forlaget Polity Press og er i full gang med forundersøkelser innen emnet.

Liten tue tippet statsråden over

Noen bloggere har som hovedanliggende å ytre sine meninger om mangt. Andre tar direkte opp kampen med nyhetsmediene om å sette dagsorden, som svenske Magnus Ljungkvist.

Da den nye handelsministeren unnskyldte bruk av svart arbeidskraft med at de hadde dårlig råd på den tiden, sa journalistene «ja vel».

Ljungkvist godtok ikke svaret, men gikk historisk til verks i statsrådens økonomiske disposisjoner. Resten av historien er velkjent, statsråden gikk av og flyttet ut av landet.

Ny medieøkologi

Walker beskriver den nye mediedeltakelsen som en annen økologi enn den vi kjenner fra før. Leserne blir en del av medieøkologien, som korrektiver overfor og bidragsytere til dem som hittil har sittet med definisjonsmakten angående hva som skal være «på luften».

Burde ikke enhver journalist med dette bli svett over tastaturet? Enhver kilde kan jo etter å ha opplevd ubehageligheter i møtet med pressen, legge ut sin versjon av saken?

- Det er i gang en tilpasning av maktforholdene mellom mediene og mediebrukerne. Mediene har grunn til å føle seg mer overvåket og korrigert enn tidligere, sier Jill Walker.

- Men det er stadig slik at etablerte og anerkjente medier har høyere tillit enn tilfeldige bloggere.

- En ting som kan dreie troverdigheten over mot bloggerne, er at mange er flinke til å lenke opp til sine kilder, slik at det er en synlig etterrettelighet i det som publiseres. Leserne kan sjekke selv.

- Dette gjør avisene i varierende grad nå, men vil kanskje komme til å gjøre det mer i fremtiden, for å sikre sin troverdighet, sier Walker

Ikke anarki

Blogging er ikke et stillestående fenomen. Bloggingen i seg selv og bloggeres innflytelse på medier, markedsføring og politikk, er i utvikling. Ingen vet helt hvordan bildet vil utarte seg, men Walker avviser at bloggingen er det perfekte anarki.

- Nei, fordi noen blogger er mer synlige for søkemotorene enn det andre er, og noen vil alltid bli mer lest enn andre.

- Så selv om alle blogger i prinsippet kan leses av hvem som helst, så er det likevel en dynamikk som skiller de svært synlige bloggene fra de mer usynlige, og noen blogger blir så å si aldri sett. Det er de bloggene som er lenket opp mot flest nettsteder, som havner høyest i søkemotorene, sier Walker.

Bloggere som blir lite lest behøver ikke å gi opp av den grunn, mener hun.

Hvis man får 15 lesere i den målgruppen man ønsker å treffe, kan det være vel så verdifullt som flere hundre lesere utenfor målgruppen.