Avisene skriver ulikt om gener

Måten gener beskrives på i enkelte aviser har ingenting med biologi å gjøre.

Nå har forskere kartlagt avisenes genprofil. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)
Nå har forskere kartlagt avisenes genprofil. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)

Å hevde at du har et enormt shopping-gen fungerer fint til å beskrive at du er glad i handle, men særlig vitenskapelig korrekt utsagn er det ikke.

Enkelte aviser bruker tilsvarende formuleringer, og forskere mener det kan påvirke lesernes oppfatning av hva et gen er.

Tabloidavisene bruker genbegrepet først og fremst som humoristisk, løsrevet fra biologien. De ikke-tabloide avisene beskriver gener på en mer vitenskapelig måte,  som gir mer innsikt i årsaker til sykdom og helse.

– Dette kan være uheldig for personer som bare leser tabloidaviser, siden de sjelden får nødvendig innsikt for å forstå temaer knyttet til genetikk, sier Rebecca Bruu Carver.

Sammen med forskerkolleger ved Universitetet i Oslo har hun studert hvordan gener blir fremstilt i media. 900 avisartikler er finlest for å se om det er forskjell i hvordan de ulike avistypene bruker genbegrepet.

Fem måter å forklare gener

Carver forteller at de fant fem ulike måter å beskrive gener.

– Den materialistiske fremstillingen beskriver genet fysisk uten å koble det til noen egenskaper. For eksempel sier den at et gen er en bit av et DNA-molekyl.

– Den deterministiske beskrivelsen fremstiller genetikken som veldig forutbestemt, at gener er årsaken til alt. For eksempel at det finnes et gen som gjør deg overvektig. Forskere har tradisjonelt kritisert media for denne unyanserte fremstillingen, sier Carver.

Den relativistiske fremstillingen beskriver gener  som en av flere faktorer som bidrar til utviklingen av en egenskap eller sykdom. For eksempel at det finnes gener som øker risikoen for fedme.

Den evolusjonistiske tilnærmingen gir mest innsikt i hva et gen faktisk gjør. Den ser på samspillet mellom ulike gener, arv og miljø.

Til slutt har vi den symbolske fremstillingen. Den er en ikke-vitenskapelig beskrivelse som blir brukt som et humoristisk bilde på at noe ligger til familien.

Innsikt i problematikk

Hver av de fem variantene formidler forskjellige oppfatninger av gener. Carver mener en kunnskap om de fem genframstillingene og hvordan de brukes i media er viktig å ha med seg i den pågående debatten om de etiske spørsmålene rundt genforskningen.

Hun peker på argumenter som går på  at det er uetisk å kartlegge genene til folk i store folkehelseundersøkelser fordi genene «representerer en utskrift av oss selv» som «forteller alt om deg».

– For eksempel at de forteller hva slags sykdommer vi kommer til å få. Det er en  klassisk deterministisk tilnærming, som kan skape frykt for gener og kunnskap om dem, mener Carver

Forskerne har analysert avisartikler fra Norge, USA, Frankrike og Storbritannia.

– Med bakgrunn i data om lesernes utdanningsnivå, plukket vi ut tre aviser av ulike typer format fra hvert av landene. En tabloidavis, en seriøs kvalitetsavis og en avis midt i mellom, forklarer Carver.

– Vi identifiserte måter å beskrive gener i artiklene og undersøkte hvor mye av hver beskrivelsesmåte som var presentert i avisene.

De ikke-tabloide avisene bruker oftest den materialistiske og den evolusjonistiske fremstillingen.

Tabloidavisene fremstiller gjennomgående genbegrepet på en annen måte enn hva ikke-tabloidene gjør.

Å si at en Saab har Ford-gener, er vel strengt tatt ikke et vitenskapelig utsagn, men det fungerer godt som et språklig bilde.

– De fleste sykdommer oppstår på grunn av et samspill mellom ulike gener og miljøfaktorer. Dette kommer best frem med den evolusjonistiske fremstillingen, mener Carver.

– Genetikken er uhyre kompleks. Derfor skulle vi gjerne sett mer av den evolusjonistiske tilnærmingen, spesielt i tabloidavisene.

Kan forsterke et gap

Ulike aviser fremstiller genbegrepet på høyst ulike måter. – Kan være uheldig, mener forsker Rebecca Bruu Carver. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)
Ulike aviser fremstiller genbegrepet på høyst ulike måter. – Kan være uheldig, mener forsker Rebecca Bruu Carver. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)

Avisene vektlegger ulike momenter når de skriver om gener.

Og siden utdanningsnivå henger sammen med hvilke aviser vi pløyer oss gjennom, får folk fra forskjellig sosiale lag ulikt inntrykk av hva gener faktisk er.

– Det er vanskelig å endre avisenes natur, men vi bevissthet rundt måter å beskrive gener, vil gi leserne muligheten til å forholde seg til stoffet de leser på en mer kritisk måte, sier Carver.

En bevisst leser

Norge er et land med små forskjeller. Heller ikke avisene skiller seg like tydelig fra hverandre som i de andre landene forskerne inkluderte i undersøkelsen.

– Det var vanskelig å finne store, veldig ulike aviser her i landet. Vi valgte Aftenposten, Dagbladet og VG, sier Carver.

Når begrepene brukes konsekvent ulikt av de bestemte avistypene, kan det bli et problem, mener Carver. De som kun leser tabloidene blir ikke konfrontert med med genets kompleksitet.

– Virkelighetsforståelsen vår formes av informasjonen vi mottar. Får du kun en side av historien, tror du ofte på den.

Økt bevissthet

Tabloidavisene skal være lettleste og de skal ha en viss grad av sensasjon. Men lesernes bevissthet, derimot, kan kanskje justeres?

Dette ville forskerne sjekke ut i praksis. De kjørte derfor et pilotprosjekt i en biologiklasse siste året på videregående skole. Målet var å lære elevene om de ulike måter å beskrive gener på for å gjøre dem mer bevisste.

Elevene skulle identifisere de ulike fremstillingene av gener i forskjellige artikler. Forskerne målte elevenes forståelse av gener og sykdommer før og etter prosjektet.

Resultat: Elevene var mer bevisste på for eksempel den evolusjonistiske tilnærmingen og mer kritiske til rent deterministiske utsagn om gener i etterkant av prosjektet.

Referanse:

Carver, Rødland & Breivik: Quantitative Frame Analysis of How the Gene Concept Is Presented in Tabloid and Elite Newspapers, Science communication, October 3, 2012, doi: 10.1177/1075547012460525.

Powered by Labrador CMS