Donald Trump forsøkte åpenlyst å sabotere resultatet av det forrige demokratiske presidentvalg i USA. 

Likevel kan et flertall i landet komme til å velge ham som president igjen 5. november i år.

Trump til Argentina

Dersom Donald Trump blir innsatt som USAs 47. president, er noe av det første han vil gjøre å reise på statsbesøk til Argentina. 

Iallfall ifølge den Trump-inspirerte «kapitalistanarkisten» Javier Milei, som i november med godt flertall ble valgt til president i det søramerikanske landet.

 «I am very proud of you. You will turn your country around and truly make Argentina great again.» 

Det sa Trump i en video på sosiale medier like etter at Milei var blitt valgt.  

Men Javier Milei er ikke den første politikeren Trump har inspirert og kunnet gratulere med valgseier, i løpet av de snart ti årene han har hatt innflytelse på global politikk. 

Argentinas nye president blir neppe heller den siste. 

Brasil, India og Ungarn

Jair Bolsonaro, ofte referert til som «Tropenes Trump», satt som president i Brasil fram til 1. januar 2023. Det gjorde han etter å ha etterlignet Trump både i stil og politikk. 

Bolsonaro har framfor alt fått merkelappen høyrepopulist. Ved presidentvalget i 2022 fikk han 49 prosent av stemmene og tapte dermed så vidt mot den populære eks-presidenten Lula da Silva. 

Da hadde Bolsonaro stått bak det mange mente var en katastrofal håndtering av koronapandemien i Brasil. Altså noe tilsvarende det som kan ha kostet Donald Trump valgseieren mot Joe Biden. Og han lot tilhengerne sine storme kongressen i Brasilia, inspirert av det Trump satte i gang i Washington. 

I India – sett på som verdens største demokrati – har statsminister Narendra Modi strammet grepet om makten mer og mer. Nå i vår kan han bli valgvinner for tredje gang på rad. 

Selv om Modi kom til makten før Trump, har mange observert paralleller i lederstilen deres. 

Viktor Orbán har vært statsminister i Ungarn i totalt 18 år. Ved valget i 2022 fikk partiet hans støtte fra 54 prosent av velgerne. Orbán har lenge vært en frontfigur i europeisk høyrepopulisme og bruker – lik Trump – nasjonalisme og innvandringsmotstand for å samle stemmer. Orban er også talsmann for det han selv kaller «illiberalt demokrati».

Andre politikere som flere mener har latt seg inspirere av Donald Trump, er tidligere statsminister Boris Johnson i Storbritannia, Rodrigo Duterte på Filippinene og Matteo Salvini i Italia. 

Hva er forklaringen?

Populisme er kanskje det viktigste stikkordet om vi vil forsøke å forstå hva som skjer.

Det mener de to professorene Benedicte Bull og Arild Engelsen Ruud ved Universitetet i Oslo, som forskning.no har snakket med. De skal delta på et gratis-arrangement på Deichman Bjørvika 19. mars med tittelen «Hvorfor stemmer millioner på autoritære menn?»

Anti-elitisme er et annet viktig stikkord.

Innvandringsmotstand spiller også inn.

Det samme gjør kjønnspolitikk.

Mange velgere ønsker seg dessuten en sterk leder som kan «rydde opp».

Populisme som politisk strategi

Statsviteren Benedicte Bull ser på populisme som en strategi som først og fremst brukes for å mobilisere velgere som er misfornøyde.

– Den deler også inn folk i «gode» og «onde».

– Den fremmer dessuten enkeltledere som folkets redning, sier hun. 

– I tillegg brukes den for å undergrave folks tillit til institusjoner, både rettsapparat, byråkrati, nasjonalforsamling og valgsystem.

Venstrepopulisme

Benedicte Bull peker samtidig på at det er begrenset enighet om hva ordet populisme egentlig betyr:

– Noen forstår populisme som noe positivt. For eksempel at man mobiliserer fattige folk i et land med mye sosial og økonomisk ulikhet.

Ser vi noen år tilbake, så var det framfor alt venstreorienterte politikere som brukte populisme som en strategi for å mobilisere misfornøyde velgere.

– Venezuela var det fremste eksempelet i Latin-Amerika. 

– Men vi har også sett elementer av det i Bolivia, Ecuador og Argentina, sier Bull.

Høyrepopulisme

Nå er det høyrepopulismen som er tydeligst i verden.

To eksempler er avgåtte Jair Bolsonaro i Brasil og nyvalgte Javier Milei i Argentina.

Bull peker på at disse to samtidig er veldig ulike og at de har ulike politiske agendaer.

– Men mye av det populistiske «repertoaret» sitt henter de begge fra USA og Donald Trump.

Mileis budskap om en korrupt elite som forsømmer landet sitt, er inspirert av  Trump og har funnet gjenklang hos mange velgere i Argentina. 

Han har også tatt etter Trump i spørsmål som våpenrettigheter, abort, feminisme og kjønnsproblematikk. Og likt Trump har Javier Milei framsatt påstander om at politiske motstandere driver valgfusk, uten å ha noen vesentlige beviser for det.

Angriper eliten i samfunnet

Arild Engelsen Ruud er, i likhet med Bull, professor ved Universitetet i Oslo. De to er eksperter på politikk i henholdsvis Asia og Latin-Amerika.

Ruud mener altså at mye også handler om anti-elitisme. 

At folk mobiliseres til å gå imot en virkelig eller en oppdiktet elite i samfunnet.

– I mange land opplever en stor del av befolkningen at en liberal elite i samfunnet pusher verdier som de synes er fremmede. Denne eliten kan for eksempel være knyttet til universitetene eller være offentlig ansatte.

Kjønnspolitikk provoserer

– At det skal finnes flere enn to kjønn, at menn og kvinner skal være likestilte på alle områder og mye annet, provoserer folk, sier Arild Engelsen Ruud.

I India oppfatter mange elitens sekulære idealer som antihinduiske. 

Respekten for minoriteter oppleves å gå for langt.

Slikt bruker høyrepopulister i flere land til å mobilisere velgerne. 

Men også på venstresiden i Asia finnes det populister, understreker Ruud. 

I asiatiske land kan det dessuten være vanskelig å si om et regime bør plasseres til høyre eller til venstre.

Både i Asia og i Latin-Amerika ser de to forskerne i tillegg hvordan frykten for kriminalitet, og ikke minst organiserte kriminelle gjenger, brukes av populistiske politikere til å sikre seg støtte fra store velgergrupper.

Konstant kritiske til media

Et annet viktig trekk ved populistiske ledere, er at de konstant kritiserer mediene. 

Media blir ofte anklaget for å være del av en stor konspirasjon i samfunnet.

– Bak denne konspirasjonen står det en liberal elite eller en kapitalistisk elite, alt avhengig av om man snakker om høyrepopulisme eller venstrepopulisme, sier Benedicte Bull.

– Hos en venstrepopulist som Nicolás Maduro i Venezuela, er det USAs imperialisme og alle dens medløpere som får skylden for det meste.

– Mens hos Bolsonaro i Brasil og Milei i Argentina er hovedfiendene venstreorienterte eliter. Disse finnes i henholdsvis Det brasilianske arbeiderparti og det argentinske Peronistpartiet.

En autoritær kapitalisme

Den autoritære populismen har også et annet trekk, påpeker Bull. 

Dette handler om landenes økonomiske politikk.

For når samfunnsinstitusjoner konstant undergraves av en autoritær leder, så styres landets næringsliv og økonomi i stedet mer av lederen personlig.

Næringslivet drives fortsatt etter profittmotiv. 

Men det er den autoritære lederen som bestemmer hvem som får investeringsmuligheter, kontrakter og privilegier. 

De som mottar dette, blir avkrevd politisk lojalitet av lederen.

– Men dette er ikke inspirert av Trump i USA, framholder Bull. 

– Om man skal snakke om internasjonal inspirasjon her, så kommer den heller fra ledere som Erdogan i Tyrkia, Orban i Ungarn og Putin i Russland.

Statsministeren i India bruker sosiale medier

I Sør-Asia og Sørøst-Asia gikk for noen år siden mange land i en stadig mer demokratisk retning.

Nå ser Asia-eksperten Arild Engelsen Ruud hvordan denne trenden har snudd. 

Han ser også flere mulige årsaker til at det går nedover med demokratiet i Asia.

– I India er det valg om noen måneder. Dette skjer i et land som helt klart har beveget seg i mindre demokratisk retning, sier forskeren ved Universitetet i Oslo.

– Det hindu-nasjonalistiske regjeringspartiet BJP bruker nå et bredt spekter av virkemidler for å holde den politiske opposisjonen nede.

Ruud peker også på hvordan statsminister Narendra Modi og BJP bruker sosiale medier veldig aktivt til å gå løs på meningsmotstandere. 

Det gjør de enten det handler om andre politikere, muslimer eller kristne.

Populært å skyte narkotikaselgere

– I nabolandet Bangladesh er det gått enda mye lenger. 

– Bangladesh er nå i realiteten et autoritært styrt land hvor opposisjonspolitikere blir satt i fengsel før det skal holdes valg.

– Filippinene er også et veldig interessant land å følge med på, mener Ruud.

Her vant den kontroversielle politikeren Rodrigo Duterte valget i 2016, etter blant annet å ha fortalt at han som president ville komme til å drepe opp mot 100.000 kriminelle. 

Da Duterte trakk seg fra det politiske liv, ble Bongbong Marcos, sønn av landets tidligere diktator Ferdinand Marcos, i fjor valgt til ny president av folket. 

– Å la politiet skyte narkotikaselgere på åpen gate, viste seg å være populært blant folk. Kanskje ble så mange som 10.000 mennesker drept av politiet på denne måten under Duterte sitt styre.

– I realiteten har Bongbong vist seg å være mindre voldelig og mindre autoritær enn Duterte. I et visst monn har Filippinene beveget seg i en god retning, mener Ruud.

Også på Filippinene brukes sosiale medier aktivt for å fremme populistiske budskap.

Oppfatter seg selv som flertallet

Arild Engelsen Ruud mener å se nok et interessant fellestrekk i land med populistiske og autoritære ledere:

– Enten folk stormer Kongressen i USA, støtter undertrykkelse av minoriteter i India eller vil at politiet skal drepe antatte narkotikaselgere på åpen gate i Filippinene, så er dette mennesker som tenker på seg selv som et naturlig flertall i befolkningen.

– Jeg tror dette er et viktig element i støtten til mange autoritære ledere. 

– Folk som støtter dem, vil at landet deres skal være flertallets land. 

– Landet deres skal ikke være minoritetenes land.

Minoriteter kan da handle om alt fra homofile til kristne eller kriminelle.

Dette mener professoren i Asia-studier også kan forklare hvorfor anti-elitisme er et så viktig element i den globale høyrepopulismen.

– I et land som India kan det dessuten forklare hvorfor så mange i befolkningen mener det er greit å undertrykke andre grupper, enten de er muslimer, kristne eller kasteløse.

De fleste mennesker i verden bor ikke i et demokrati

Rundt år 2000 bodde godt over halvparten av alle mennesker i verden, i et land som kunne kalles demokratisk.

I dag bor rundt 2,3 milliarder mennesker i et demokratiske land.

Hele 5,5 milliarder mennesker bor i et land med autokratisk styresett.

Grafikken du ser under her, er laget av prosjektet Our World in Data ved University of Oxford i Storbritannia. Den er basert på tall fra forskningsprosjektet V-Dem ved Göteborgs universitet.

• Liberale demokratier: Godt og vel en milliard mennesker i verden bor i de mest demokratiske landene – liberale demokratier – som Norge. Dette antallet har holdt seg nokså stabilt siden år 2000.
• Valgte demokratier: Men antallet mennesker som bor i det som kalles valgte demokratier, er blitt mer enn halvert de siste årene. I valgte demokratier får folk delta i frie og rettferdige valg. Men innbyggerne har ikke den samme demokratiske beskyttelsen som i Norge og andre liberale demokratier. Argentina og Mexico er to eksempler.
• Valgte autokratier: I stedet er antallet mennesker bosatt i det som kalles valgte autokratier, blitt fordoblet. Her får innbyggerne delta i valg. Men de har ikke den friheten til å organisere seg og ytre seg som må til om politiske valg skal kunne ses på som frie og rettferdige. Det gir dermed ikke mening å kalle disse landene demokratiske. India og Tyrkia er eksempler. 
• Lukkede autokratier (diktaturer): Andelen mennesker i verden som bor i mer rene diktaturer – av forskerne kalt lukkede autokratier – har økt noe de siste årene. Kina og Nord-Korea er eksempler.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilde:

Our World in Data: How Many People Live in a Political Democracy Today? , 11. April 2022.

LES OGSÅ:

Argentinske forskere frykter for fremtiden med ny president

Ekspert: Trumps seier i Iowa var barneskirenn