- Etter flere angrep på tyrkiske innvandrere i Tyskland tidlig på 1990-tallet, sluttet mange andregenerasjons-innvandrerne seg om hip hop.

- I musikken gikk de til motangrep på skinheads og samfunnet for øvrig, gjennom å fronte en tydelig tyrkisk identitet, forteller etnomusikologen ved Griegakademiet i Bergen.

Forskerens interesse for Tyskland oppstod etter et feltarbeid i Tyrkia, hvor han tok for seg en ny og voksende hip hop-scene.

Fram til 1995 var rap så godt som ikke-eksisterende, inntil en gruppe rappere fra et tyrkisk innvandringsmiljø i Tyskland dro på turne til “moderlandet”. Gruppen kalte seg Cartel og ble omfavnet med stor medieinteresse.

- Cartel spilte på tyrkiske symboler og frontet noe som i Tyrkia ble oppfattet og feiret som nasjonalisme.

- Gruppen ble til og med trykket til brystet av et ekstremt høyrepopulistisk parti, som ønsket artistene velkommen med en storslått feiring, da gruppen landet på flyplassen i Istanbul for første gang.

Til angrep på kurdere

Den tyrkiske offentlighets interesse for rap ble en kortvarig affære, men i undergrunnen vokste det sakte men sikkert fram et miljø. I et land en tidligere bare fant spor av grafitti og breakdans, tok stadig flere i bruk snakketøyet.

Mange i miljøet fortsatte å hylle sin tyrkiske identitet, blant annet gjennom å gå til angrep på kurdere. Der andregenerasjons-innvandrerne i Tyskland svarte på fascistiske holdninger blant nasjonalistiske grupperinger, fulgte artister i Tyrkia opp med å videreformidle en sterk nasjonalisme.

- Flere av låtene på Cartels utgivelse tar for seg et brorskap mellom tyrkere og kurdere, noe som nok ble oversett da gruppen besøkte Tyrkia.

- Uttrykk for kurdisk identitet var forbudt på den tiden, på grunn av borgerkrigslignende tilstander sørøst i landet.

Flere artister i Tyrkia tok raskt til motmæle overfor miljøets nasjonalister, men det er likevel vanskelig å slippe unna spørsmål om etnisitet.

- Selv om tyrkiske myndigheter har myknet opp politikken overfor kurdere, velger flere av de tysk-kurdiske artistene å leve under dekke som tyrkere, for å kunne bevege seg fritt mellom Tyskland og Tyrkia.

Sammensatte miljøer

I Tyskland benyttes tysk, tyrkisk og kurdiske språk om hverandre, og miljøet er mer multietnisk i dag enn på 90-tallet.

Mange av tekstene tematiserer sammensatte identiteter og stiller spørsmål ved hva det for eksempel vil si å være muslim, tyrkisk eller kurdisk.

- Det som forener disse miljøene i Tyskland, er opplevelsen av å være fremmed. Selv om mange fronter for eksempel en muslimsk identitet, representerer de ikke noe entydig islamsk.

- Mange betror seg til Aleviene, en heterodoks muslimsk orden hvor en verken går i moské på fredager og heller ber mot Mekka. I stedet samles de til seremonier knyttet til musikk, forteller Solomon.

Musikk kan uttrykke både identitet og solidaritet. Thomas Solomon er opptatt av å få fram det indre mangfoldet som oppstår, når mennesker investerer mening i musikk og global kultur lokaliseres.

Hip hop forbindes gjerne med en mannsdominert og kvinneundertrykkende kultur, men scenen rommer også artister med klar sosial bevissthet. Mange får også unngjelde for slike posisjoner.

- En artist som kaller seg Jöntürk, tar opp kvinnespørsmål og tematiserer for eksempel vold i hjemmet. Dette har gjort han upopulær hos mange, noe som gjerne uttrykkes i homofobe termer. Det er også satt ut rykter om at han er homofil, forteller Solomon.

Selv om det finnes et mangfold av stemmer, er det lite av musikken som gjøres tilgjengelig for allmennheten. 90 prosent av alt som skjer, foregår i undergrunnen og blir ikke tatt opp på tape.

I forbindelse med Grieg-jubileet, arrangeres det torsdag til fredag en konferanse om musikk og identitet. Thomas Solomon vil være blant bidragsyterne på tilstelningen, som arrangeres av Griegakademiet i samarbeid med Raftohuset.