- Det er kamp om hvert minutt av publikums seertid. Med den økte konkurransen har det skjedd endringer på lydsiden. Lyden har blitt en viktigere del av bildet fordi den når seeren uansett om man leser avisen eller er på kjøkkenet. Vi kan ikke velge bort lydinntrykk på samme måte som synsinntrykk, forteller Arnt Maasø. Han disputerer i juni med sin doktoravhandling om lyd på TV.

Større intensitet

Et eksempel på bruk av lyd er å legge på lydopptak - sampling - på direktesendinger.

- Det blir større intensitet med samplede lyder - større jubel under Spellemannsprisen, hvor latter og jubel legges på. Man får en følelse av et fellesskap - et større publikum som vi opplever noe sammen med.

I direktesendt TV har sportssendingene gått foran med å forsterke opplevelsen på lydsiden, på en tilsvarende måte som fiksjonsfilm og TV-drama gjorde tidligere.

- Analysen av sportssendinger fra 1983 viser at tale tronet øverst, med en og annen lyd fra publikum, og enkelte andre spredte lyder. Fra begynnelsen av 90-tallet skjedde en iscenesettelse av lydrommet. Man tok i bruk mange flere mikrofoner ute på arenaene.

I tillegg, etter OL i Alberville, begynte man å ta i bruk sampling. Lydteknikere legger på lydopptak under sendingene, for å lage opplevelsesnær lyd.

Virkemidler

Det er internasjonale standarder for det fysiske lydnivået som er tillatt å kringkaste. Men TV-produsentene forsøker ofte å få lyd under reklame og egenreklame til å virke høyere og mer gjennomtrengende enn resten av lydbildet. En metode de bruker for å oppnå dette er å minke avstanden mellom det svakeste og sterkeste nivået på lyden.

Et jevnt høyt lydnivå virker sterkere enn et lydnivå som varierer. En annen metode er å legge ekstra energi der ørene er mest sensitive, i området mellom 2 000 og 5 000 Hz. Damestemmen som visker «Se hva som skjer» på TV2 utnytter denne effekten.

- Blir det hele så massivt at de som drar lydnivået ned vil få et konkurransefortrinn?

- Mange er plaget av lyd - lyden virker påtrengende og frastøtende. Seks av ti TV-seere skrur ned lyden når en reklamefilm kommer. Jeg mener at NRK kan tjene på å ha noen smutthull med mindre påtrengende lydbilde. Jeg tror ikke pausefiskene med rolig musikk kommer tilbake. Men det kan bli behov for stille oaser på TV.

Men hvordan man reagerer på sanseinntrykk handler også om tilvenning, mener Maasø.

- Jeg var i USA, der var det høyt tempo på TV. Da jeg kom hjem igjen til Norge var reklameavbruddene på TV3, som jeg tidlgere hadde ergret meg over, helt greit.

Arnt Maasø forsvarer sin doktoravhandling 8. juni. Dagen før holder han prøveforelesning med tema «Lyd og reality-TV».

• Les mer om doktordisputasen.