Daglig leser du om kapital som pumpes inn i bedrifter, renter som hever seg og blodige dager på børsen. Det økonomisk fagspråket er fullt av metaforer, noe stipendiat Christian Langerfeld ved Norges Handelshøyskole (NHH) nå skal forske på.
- Jeg skal forske på konseptuelle metaforer i norsk og tysk økonomisk fagspråk. Dette er metaforer som ligger under tekstens overflate. For eksempel snakker man om å heve renten. Å heve gjør man vanligvis ikke med noe abstrakt, forklarer han.
Langerfeld, som selv er tysk, flyttet til Norge i 2003. I august i fjor begynte han som PhD-stipendiat ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon på NHH.
Han forklarer at metaforbruken kan samles i ulike modeller, blant annet den såkalte «væskemodellen». For eksempel kan ulike former, tilstander og transport av væsker brukes som metaforer i det økonomiske fagspråket. Eksempelvis snakkes det om å pumpe kapital inn i en bedrift, for at man senere fryser midlene.
- Målet mitt er å kartlegge disse modellene, og bevisstgjøre at vi bruker dem. Det finnes en del som sier at man ikke bruker metaforer i fagspråk, men jeg er uenig i det. Prosjektet er ikke ment som ideologikritikk eller normativt, men ment til å kartlegge de ulike modellene som finnes i norsk og tysk, sier Langerfeld.
Forskjell på norsk og tysk
Det finnes nemlig interessante forskjeller på norsk og tysk økonomisk språk. Ordet «styre» på norsk, sier for eksempel ganske mye om at dette er en gruppe mennesker som tar viktige strategiske veivalg i en bedrift.
Det tilsvarende tyske «vorstand» uttrykker derimot noe statisk, det å stå foran noen andre. Både Svein Gjedrem og Axel A. Weber er ansvarlig for å sikre prisstabilitet i sine respektive land. Gjedrem er sentralbanksjef, Weber er Währungshüter - den som «vokter» valutaen.
"Stipendiat Christian Langerfeld > - Verneaspektet kommer veldig konkret frem på tysk. Det kommer ikke til uttrykk i Norge. Dette viser at man i Tyskland er veldig opptatt av å sikre prisstabilitet. Kanskje er dette på grunn av historien, forteller Langerfeld. Og noen ganger kan ulik måte å tolke metaforer på skape uant respons. - I 1989 kom Gorbatsjov med idéen om det europeiske huset. Han tenkte da på et typisk russisk hus som er en blokk med mange små enheter, men ett felleskap. Da det ble oversatt i vesten så man for seg en enebolig - «my home is my castle» - fordi man hadde ulik formening om hva et hus egentlig var, forteller Christian Langerfeld. Fagspråk vs avisspråk Det er først og fremst fagspråket Langerfeld skal bruke sin tid på. Men det er ikke dermed sagt at språket som brukes i Finansavisen og Dagens Næringsliv er noe helt annet. 7. februar kunne man lese i DN at «REC-sjef Erik Thorsen gjør sitt beste for å klemme ut det som er av luft i solboblen REC».
img:2:right@
- En finansavis benytter seg til en viss grad av økonomisk terminologi, men et kjennetegn ved avisspråk er jo blant annet at det skal skape oppmerksomhet og få leseren til å lese en artikkel. Selv om boble-metaforen også finnes i fagspråklig sammenheng, er det svært usannsynlig at man finner en slik overskrift i en innføringsbok for økonomistudenter, forklarer Langerfeld.
<p class=”@- Hvorfor brukes metaforer?
- I kunnskapsproduksjonen er man helt avhengig av metaforiske modeller. Når en forsker har oppdaget noe nytt mangler hun som regel ord for det nye fenomenet.
Det som er vanlig er å ta utgangspunkt i et godt kjent kunnskapsdomene for å strukturere det nye.
- Ta for eksempel «kvantitetsteorien», hvor abstrakte økonomiske størrelser og prosesser beskrives ved hjelp av en metaforisk vann-modell - omløpshastighet, stigende prisnivå og så videre. Vi bruker metaforer for å konseptualisere det ukjente. Metaforene er en måte organisere kunnskap på, avslutter Langerfeld.
