Rune Bjerkestrand og Bjørn Garder i tomannsbedriften Cinevation tar oss med «backstage». Bak et forheng innerst i lokalene hos utviklingspartneren Visitech viser de fram protoypen på en ny innspillingsmaskin, eller recorder som det heter i filmverdenen.

Her er det det skjer: Digitale signaler omgjøres til lys som eksponeres som bilder, eller frames, på god gammeldags celluloidfilm. Operasjonen skjer med filmhastighet, 24 bilder i sekundet.

Stort marked

- Her får du ikke ta bilder, sier Bjerkestrand. Han ønsker ikke å avsløre detaljer. Den første maskinen skal leveres til en annen samarbeidspartner, Nordisk Films filmlaboratorium i Oslo, allerede til sommeren. De kommersielle nervene er i høyspenn. Flere andre filmlaboratorier, blant annet i Spania og India, er også interessert, og målet er å selge fem maskiner allerede i år.

På verdensbasis gjøres godt over 90 prosent av alle filmopptak med analoge kameraer. I Norge er forholdet ca. 50/50 mellom analoge og digitale innspillinger. Tradisjonelle celluloidruller er også fortsatt fullstendig dominerende i kinosalen.

Av verdens rundt 120 000 seriøse kinoer, er det bare ca. 150 som har digitale framvisere. Men for å gjøre redigeringen enklere og bedre, blir mange filmer digitalisert på sin vei til lerretet. Det er når den ferdig redigerte - digitale - filmen skal over på vanlig filmrull igjen, at Cinevations recorder representerer en revolusjon.

100 ganger raskere

- Vår maskin er 100 ganger raskere enn de fleste som brukes i dag. Det betyr en stor effektivisering for filmlaboratoriene. I tillegg spares både film og kjemikalier.

Med en så rask recorder blir det også mulig å lage flere originalkopier med topp kvalitet, kanskje en til hver enkelt kino. Det gir publikum en helt annen filmopplevelse, og det er noe filmbransjen er interessert i, ivrer Bjerkestrand og Garder.

De tror markedet vil være stort i minst åtte-ti år framover fordi ovegangen til digital fremvisning er omfattende og kostbar, og derfor vil ta tid.

Samarbeider med SINTEF

Teknologien har sitt utspring i norske elektronikkmiljøer. I tillegg samarbeider Cinevation med forskere på SINTEF.

- For et år siden begynte vi å søke etter partnere, forteller Bjerkestrand.

De fant fram til optikkselskapet In-Vision i Wien og P+S Technik i München, som er spesialister på finmekanikk og filmtransport. Tronrud Engineering på Røyse sør for Hønefoss setter sammen komponentene.

Og alt som gjøres i prosjektet er tilgjengelig for alle parter gjennom en egen internettjeneste som er utviklet av selskapet bris på Kongsberg, som har spesialisert seg på informasjonsledelse.

- Dette siste gjør det mulig å dokumentere vår «intellectual property», noe som er viktig for et lite firma som vårt, ikke minst når vi skal ut å hente penger, sier Bjerkestrand og Garder.

EUREKA-status

Prosjektet fikk EUREKA-status i fjor høst etter at samarbeidet med det østerrikske selskapet var på plass. Her hjemme er det først og fremst SND (nå Innovasjon Norge), som har støttet Cinevation.

- Dette er et produkt og marked som passer norske bedrifter bra.

- Det er en nisje, det er høyteknologi, og det er prosjektrelatert med et fysisk produkt for brukere som trenger det, sier Bjerkestrand, som ikke synes det har vært like lett å vinne forståelse for dette i virkemiddelapparatet.

- «Alle» skal hjelpe gründerne. Men det har vært vanskelig å finansiere en bedrift i oppstartfasen slik at vi har kunnet gjøre en skikkelig jobb. Nå håper vi EUREKA-statusen skal hjelpe oss, sier de to gründerne i Drammen.