- NATO la i begynnelsen av krigen opp en klar informasjonsstrategi. Det ble fokusert sterkt på Slobodan Milosevic, og det ble skapt et personifisert fiendebilde av den jugoslaviske presidenten - akkurat slik det ble gjort med Saddam Hussain under Golfkrigen og nå sist med Osama Bin Laden etter 11. september i fjor.

Helt siden Golfkrigen har NATO brukt PR-byråer i sin propagandakrig, og strategien med konsekvent å fokusere på enkle fiendebilder fungerte også godt i begynnelsen av krigen i Kosovo, sier Rune Ottosen.

Fanget i propagandafella

Han mener at det særlig i begynnelsen av en konflikt som den i Kosovo var viktig for NATO å få media på sin side. Det ble presentert ulike vurderinger og nyanser i vestlige medier, men i det store og hele var alle store aviser for krigen. Dette skjedde også i Norge. I begynnelsen av krigen var det en klar overvekt av NATO-kilder i de viktigste norske mediene.

- Norske aviser og fjernsyn “kjøpte” NATO-vinklinger, uten å innhente uavhengig informasjon i tilstrekkelig grad. De ble til en viss grad fanget i NATOS propagandafelle, sier Ottosen, som har analysert lederartikler i de tre største avisene, og den generelle dekningen av krigen i avisene Aftenposten og Dagbladet.

- I opptakten til krigen er det ingen tvil om at det var NATO-versjonen som hadde størst gjennomslag. Både Aftenposten, Dagbladet og VG støttet NATOs militæraksjon på lederplass. Etterhvert som krigen skred fram ble imidlertid både Dagbladet og Aftenposten mer kritiske til NATOs aksjoner i det tidligere Jugoslavia. Aftenposten stilte spørsmål ved Norges deltakelse i krigen, mens Dagbladet fokuserte på folkerettslige spørsmål. Dagbladet målbar dessuten daglig kritikk av NATOs bombing gjennom Ljubisa Rajics faste dagbokspalte i avisa.

- Men i det store og hele følger dekningen av krigen i Kosovo det samme mønster vi har sett siden 70-tallet, mener Ottosen.

- Også under Vietnamkrigen støttet norske medier USA ukritisk i begynnelsen, og da spesielt NRK. Etterhvert kom flere kritiske røster til orde, men hovedtrekkene var de samme da som nå; de største avisene og fjernsynskanalene støtter de sikkerhetspolitiske hovedlinjene i utenrikspolitikken. Allerede før sammenbruddet i Rambouillet-forhandlingene i mars 1999 hadde NATO bestemt seg for å gå til krig mot Milosevic. Og selv Dagbladet, som ønsker å være en kritisk avis, fokuserte voldsomt på fiendebildene av Milosevic - akkurat slik NATO ønsket det.

Svensk-norsk forskningsprosjekt

Rune Ottosens rapport er en del av et større, internasjonalt forskningsprosjekt som ser på journalistikken under den nye verdensorden som er skapt etter Sovjetunionens fall. Krigen i Kosovo er en naturlig del av dette, og rapporten han nå utgir, er en utdyping av funnene i en tidligere undersøkelse om norske nyhetsmediers dekning av Kosovokrigen i 1999. I sommer kommer dessuten mer omfattende rapport som fokuserer på norske og svenske mediers dekning av krigen, skrevet av Ottosen i samarbeid med Birgitta Höier og Stig Arne Nordstedt.

- I Sverige var situasjonen en ganske annen, forteller Ottosen.

- Undersøkelser viser at svenske medier hadde et helt annet fokus i mediadekningen av Kosovokrigen. Dette var ikke Sveriges krig. Sverige er ikke medlem av NATO, og det ble - særlig i begynnelsen av konflikten - fokusert på situasjonen i Serbia og de følger en krig ville få for sivilbefolkningen der. Men det som er merkelig er at svenske media snudde underveis, og til slutt aksepterte NATOs bombing. På slutten av krigen var svenske aviser faktisk mer NATO-vennlige enn de norske, forteller professoren, som selv var i Kosovo sammen med en gruppe studenter i fjor vår.

Endret syn på KLA-geriljaen

Under arbeidet med rapporten fikk han ved selvsyn se den vanskelige situasjonen i Jugoslavia, og han fikk blant annet forsterket inntrykket av at NATOs satsing på KLA-geriljaen som alliert under krigen mildt sagt er problematisk med tanke på å få i stand en fredelig løsning i området.

- KLA ble sett på som en terroristorganisasjon inntil de under krisen i Kosovo ble en brikke i NATOs spill om det tidligere Jugoslavia. NATO trengte et mer positivt bilde av sine allierte i kampen mot Milosevic. Og dette “kjøpte” norske aviser. Fremstillingen av KLA som “frigjører” og “redskap for ofrene” er ganske betegnende for norske mediers framstilling av Kosovoalbanerne, mener Rune Ottosen.

Journalistprofessoren ved Høgskolen i Oslo mener imidlertid at vestlige medier har lært mye av sine erfaringer fra dekningen av konflikter og kriger der USA og NATO har vært innvolvert de siste årene.

- Etter det som skjedde 11. september i fjor har media blitt mer kritiske til seg selv og sin dekning av kriger der USA er innblandet. Media har oppsummert egne erfaringer, og neste gang vil en militæraksjon fra USA eller NATO møte en helt annen motstand i media - i hvertfall i Europa, men også i USA, tror Rune Ottosen.

Avisbildet av NATOs krigføring på Balkan. Norske avisers dekning av Kosovokrigen i 1999 er utgitt som HiO-rapport 2002 nr 8. Rapporten kan bestilles gjennom Nettbokhandelen.