Fra september og i tre år framover vil forskerne blant annet finne ut mye om hva ungdom tenker rundt nedlasting av musikk på nettet, hvem som gjør det, om det er riktig eller galt, og hvorvidt de kunne tenke seg å betale for låtene.

Studien tar også for seg teknologitilbyderne, kulturindustrien og spesielt dedikerte musikk- og IT-brukere, og skal avdekke konfliktlinjer innenfor og mulige utfall av det “teknomoralske dramaet” som utspiller seg når musikkfans bruker teknologibransjens verktøy til å laste ned kulturindustriens produkter.

Ideologi om gratis innhold

Nettets historie og ideologi rundt slagordet “information wants to be free”, kan forklare hvorfor innholdsleverandører som portaler og nettaviser ikke har lykkes å gjøre god butikk på nettet, mener Spilker, med støtte i egen doktorgradsforskning nettopp rundt kommersiell virksomhet på nettet fra 1997 til 2002.

- Kommersielle aktører har hatt problemer med å etablere vellykket virksomhet på Internett. Jeg tror det er fordi nettet ikke er bygget opp som et kommersielt medium fra begynnelsen av. Nettavisenes kompromiss er blitt å måtte forholde seg til nettet og produsere innhold - men å gi det bort gratis, sier han.

- Samtidig har Internett blitt så populært at det er vanskelig å se hvordan kommersielle aktører skal kunne komme unna det og etablere et medium som kan danke ut Internett og som de har kontroll over, mener Spilker.

- Digital-tv og mobiltelefoner er kandidater, men kulturindustrien - for eksempel plateselskapene - vil neppe tørre å la være å forholde seg til Internett, slik dette mediet har tatt av i popularitet de siste ti årene.

-Ikke bare pirater mot platebransje

- Faglitteratur og mediedebatt om musikkdistribusjon på Internett har sett konflikten ganske ensidig, mellom “pirater” og “industri”. Vi forsøker å avdekke flere konfliktlinjer, sier Spilker.

Innenfor industrien har vi for eksempel forholdet mellom artister og plateselskapene.

- Musikkindustrien er på den ene siden ekstremt sentralisert, der fem store multinasjonale selskaper har 80-90 prosent av markedet. Samtidig preger lokalt mangfold, artister og scener musikkbransjen. Lokalt skapes nye, spennende uttrykksformer, og man finner mange som bruker elektronisk musikkdistribusjon aktivt, forklarer han.

Musikkindustrien og elektronikk-, IT- og teleindustrien har ikke nødvendigvis sammenfallende interesser. Teleindustrien vil ha innhold som folk trenger bredbånd til. Elektronikkindustrien vil selge mp3-spillere, og IT-industrien tilbyr PCen man kobler seg opp og laster ned musikken med.

- Samtidig må for eksempel et stort og respektabelt selskap som Microsoft holde seg inne med musikkindustrien, med deres interesse av å tjene penger på musikken. Det gjør selskapet i dag ved å legge inn advarsler i sine program for medieavspilling, der brukeren må bekrefte at han eller hun vet at nedlasting kan være ulovlig - før de får lov til å fortsette uten videre hinder.

Musikk og moral

I prosjektets delstudier av vanlig ungdom og mer spesielt interesserte og aktivistiske musikk- og teknologibrukere, har forskerne forslag til flere forklaringer på hvorfor de gjør som de gjør: Spiller ideologi og en kultur der deling og deltakelse er sentrale ideer størst rolle, eller velger brukeren bare det som er gratis eller billigst? Følger de kanskje bare en trend og det noen andre har etablert som kult og fancy?

- Vi er veldig spent på hva vi finner ut om sosialiseringsprosesser som foregår, hvordan unge bruker teknologi og musikk, og hva de selv tenker om opphavsrett og musikkindustri. Vi bruker gruppeintervjuer, hvor vi tror vi kommer til å finne dynamikker der noen er mer eksperter og formidlere, mens andre kanskje ikke vil være med, sier Spilker.

Ideologi og tilgang

Hva er det med Internett som gjør at musikk “må” være gratis? Det lurer Spilker og Tiller på.

- Samtidig med kampanjer fra musikkindustrien om ulovligheten av nedlasting, overleverer ideene og ideologien rundt tilgangen på gratis nettinnhold. Denne kulturen og moralen er sterk, og uttrykkes gjennom idealistiske initativer som opensource, copyleft, creative commons og taleføre enkeltpersoner, forteller Spilker.

Spilker er overbevist om at dele-kulturen vil bestå som ganske sterkt kulturell føring. De to forskerne tror samtidig mange av nettets ferske brukere ikke absorberer hele ideologien, men likevel takker ja til gratis nettmusikk så lenge det finnes.

Når eller dersom hindringene for gratis musikk blir større og skillelinjene blir klarere, krever det imidlertid større teknologisk innsats og kompetanse, motivasjon og ideologi for å delta.

Kulturindustriens forfølgelser og rettssaker mot musikkbrukere og andre som utfordrer deres kontroll over distribusjonen av kulturprodukter, som saken mot DVD-Jon, kan ha som konsekvens at de digitale skillelinjene øker, fordi det blir vanskeligere å finne gratis innhold. Nettopp tilgangen til nettmusikk har senket barrierene til Internett og virket inkluderende for bredere grupper, er det tidligere blitt hevdet.

I-pod skaper orden?

Et mulig utfall av den omfangsrike utvekslingen av musikk og film mellom konsumenter er at kulturindustrien flykter fra Internett, til distribusjonsformer de har bedre kontroll over. Ser vi kanskje allerede begynnelsen på “Internetts død”?, spør forskerne, og ser for seg et forvitret nettverk for spam og døde lenker.

Apples ferske suksesser I-pod - og Microsofts nær forestående oppfølger - og programmet og musikkbutikken Itunes kan være starten på mer ordnede former innenfor elektronisk musikkdistribusjon.

- Vi er avhengig av en slags orden for at det skal være attraktivt for kulturindustrien å ha noe med Internett å gjøre. Snart ser vi hva som blir den største suksessen: Lagringsboksen I-pod, eller musikkbutikken Itunes? Slår I-pod best an av de to, tyder det kanskje på at folk setter pris på lagringskapasiteten, men henter musikken et annet sted, tenker Spilker.

Les mer…

Om prosjektet hos Norges forskningsråd