- Finkultur var et viktig våpen for å få skape positive amerikabilder i Norge etter krigen, forteller forsker og historiker Helge Danielsen til forskning.no

Han har nylig avsluttet et postdoktor-prosjekt om hvordan amerikansk kulturdiplomati (Cultural Diplomacy) var organisert i Norge på 1950-tallet. 

Danielsen mener at amerikanske myndigheter drev dette med tanke på å nå politiske mål.

- Et positivt bilde av USA var et virkemiddel for at landet skulle bli akseptert som en supermakt.

Finkulturell profil

Danielsen hevder at kulturdiplomatiet er en viktig del av historien om den kalde krigen.

- Gjennom kulturdiplomatiet kan vi få et unikt bilde av hvordan amerikanerne skapte et bilde av seg selv i Norge.

Kulturdiplomatiet ble drevet gjennom den statlige kulturspredningsorganisasjonen United States Information Agency. Man ønsket å presentere det ypperste av amerikansk høykultur i samtlige europeiske land.

Man trodde at få og store arrangementer hadde større effekt enn mange små. Kulturen skulle være av ypperste kvalitet.

Store kunstutstillinger, teateroppsetninger, litteraturpresentasjoner og fremføring av klassisk musikk var sentrale virkemidler.

- Da Boston Symphony Orchestra kom til Oslo i 1956 ble begivenheten omtalt som skjellsettende i Norge,  forteller Danielsen.
 
En annen sentral del av kulturdiplomatiet var utvekslingsprogrammer til USA og stipendier som blant annet Fulbright-ordningen.  

Jazz ok, nei til rock ´n´roll

Kulturdiplomatiet tok ikke hensyn til at nordmenn flest kanskje var mest opptatt av amerikansk massekultur på denne tiden.

- Man ville skape et offisielt bilde av USA gjennom høykulturen. Etter hvert bruker de også jazzen, mens de la liten vekt på å fremme eller utnytte amerikansk populærkultur

- Rock og annen populærmusikk ble ansett som for umodent og forgjengelig, de så ikke noe potensial i slike uttrykksformer. Jazzen måtte de likevel revurdere, forteller Danielsen.

Det viste seg nemlig at særlig de unge studentene fattet interesse for denne sjangeren.

- De unge akademikerne var en viktig målgruppe, og det amerikanske kulturdiplomatiet så etter hvert på jazzen som kunstnerisk stueren. Men den ble likevel ikke et substitutt for tradisjonell finkultur, kun et supplement.

Kulturdiplomati med politiske mål

Danielsen mener at amerikanske myndigheter drev Cultural Diplomacy med tanke på å nå politiske mål.

- De fleste forskere ser forsøkene på å skape positive amerikabilder som et virkemiddel i arbeidet for at USA skulle bli akseptert som supermakt.

- Man håpet blant annet at en beundring for USA ville skape oppslutning om
alliansepolitikken. Etter at Norge deltok i opprettelsen av NATO i 1949 var det også en prioritert oppgave å motvirke nøytralistiske tendenser i det norske samfunn.

Subtil propaganda

- Skjer det en tilpasning av kulturprogrammet til norske forhold?

- I  begynnelsen arbeidet kulturdiplomatiet med klare sentrale retningslinjer fra Washington. Man brukte de samme presentasjonsformene overalt i Europa.

- Utover på 50-tallet, får de kulturansvarlige amerikanerne som var representert i de respektive europeiske land større spillerom og innflytelse på hvordan de skal drive kulturformidling.

- I Norge skjer det en tilpasning til mer indirekte virkemidler og politisk kommunikasjon.

- Jeg vil likevel ikke si at det bare var i Norge de gjorde dette, jeg tror de gikk tilsvarende frem i andre land også.

- De skjønte at Norge var lite mottagelige for direkte propaganda etter fem år med tysk okkupasjon. Finkultur var et bedre virkemiddel for påvirkning enn åpen anti-kommunistisk propaganda. De innså at formen kunne ødelegge for budskapet, sier Danielsen.

Vellykket kulturdiplomati?

- Lyktes det amerikanske kulturdiplomatiet i sin kulturspredning?

- De oppnådde gode og langvarige resultater når det gjalt amerikakunnskap via utvekslingsavtaler og utdanning.

- Men de lyktes i mindre grad med å få gjennomslag for at amerikansk kultur var en høykultur. Den viktigste og mest omfattende kulturelle påvirkningen fra Amerika har gått gjennom andre kanaler enn disse kulturdiplomatene.

- Men de kan likevel ha vært viktige som et supplement. Dette er det uansett vanskelig å måle helt eksakt, sier Danielsen

Amerika i våre hjerter?

Danielsens postdoktor-prosjekt inngår i det nylig avsluttede forskningsprosjektet Amerika i våre hjerter? i regi av FoSam, Forum for samtidshistorie. 

Han har ledet prosjektet i samarbeid med historiker Hallvard Notaker. Prosjektet har dreid seg om kulturoverføring fra USA til Norge og Vest-Europa etter 1945.  Det planlegges en antologi med alle bidragsyterne i prosjektet.

Prosjektet ble avsluttet med en konferanse 31.10-01.11.08 ved Universitetet i Oslo.

Referanse:

Helge Danielsens arbeid er artikkelbasert. Artiklene er under publisering i ulike tidsskrifter og antologier.