Denne studien er trukket tilbake
Tidsskriftet BMJ Pediatric Open har trukket tilbake studien vi skriver om i denne saken. Artikkelen har blitt erstattet av en ny versjon der konklusjonene har blitt dempet. Du kan lese mer om prosessen på nettstedet Retraction Watch.
Studien handlet om unge mennesker med kyssesyke. Tidligere forskning har vist at en andel av de som får kyssesyke opplever utmattelse etterpå.
Og noen av disse utvikler også andre symptomer, som kronisk smerte, problemer med hukommelse og tenking, og ikke minst, anstrengelsesutløst forverring. Dette betyr at en økning i aktivitetsnivået kan gi stor forverring av symptomene i dagene etterpå.
Til sammen kan disse symptomene gi diagnosen kronisk utmattelsessyndrom – også kalt ME.
Musikkterapi og kognitiv adferdsterapi
Vi vet fortsatt lite sikkert om årsakene til utmattelse og kronisk utmattelsessyndrom/ME og vi mangler effektiv behandling. Når det gjelder ME er det stor uenighet om hvordan sykdommen og forskningen rundt den skal forstås.
Noen studier har antydet at kognitiv adferdsterapi kan gi bedring hos noen mennesker med utmattelse. Dette er en behandlingsform som tar sikte på å endre tankemønster og adferd hos pasientene.
Forskere ved Universitetet i Oslo ønsket derfor å teste om en kombinasjon av musikkterapi og kognitiv adferdsterapi kunne hjelpe ungdom med utmattelse eller kronisk utmattelsesyndrom etter kyssesyke.
– Et flertall av pasienter med post-infeksiøs utmattelse blir spontant bedre av seg selv, men det er selvsagt viktig å finne ut om noe kan gjøres for å forkorte sykdomsperioden, sier Vegard Bruun Wyller, som ledet studien.
Vanskelig å få nok deltagere
Forskerne fulgte en gruppe på 200 unge mellom 12 og 20 år, som hadde kommet til lege med akutt infeksjon av Epstein-Barr-viruset, altså viruset som gir kyssesyke.
Etter seks måneder hadde hele 91 av deltagerne utviklet utmattelse, og kunne dermed være med i utprøvingen av musikkterapi og kognitiv terapi. Men mange avslo. Bare 43 ble inkludert i studien.
Dette var for få deltagere til å gjennomføre den planlagte studien, der målet var å undersøke om behandlingen hadde positiv effekt på aktivitetsnivå, symptomer og markører for sykdomsaktivitet hos ungdommene.
I stedet valgte forskerne å gjennomføre studien som en såkalt feasibility study – en studie som kan fortelle om det er grunnlag for å sette i gang en større undersøkelse av saken.
To grupper
De 43 deltagerne ble tilfeldig fordelt på to grupper – behandlingsgruppa og kontrollgruppa. I de neste tre månedene fikk behandlingsgruppa ti terapiøkter. Fire av øktene var musikkterapi, som går ut på å lytte, improvisere, skrive sanger og lære å spille et instrument.
Kontrollgruppa fikk ingen behandling.
Forskerne gjorde flere målinger både før behandlingen startet, etter tre måneder og etter 15 måneder. Hovedmålet var å se om behandlingen endret aktivitetsnivået, som ble målt med skritteller.
Deltagerne svarte også på spørreskjema som målte utmattelse, smerte, søvnkvalitet, livskvalitet og tegn på angst og depresjon.
Gikk færre skritt
Resultatene viste generelt liten forskjell mellom behandlingsgruppa og kontrollgruppa. Ingen av ulikhetene var klare nok til å være statistisk signifikante, altså over terskelen der utslaget er så stort at det neppe kan skyldes tilfeldigheter.
Enkelte målinger viste likevel en tendens til forskjell mellom gruppene.
Når det gjaldt hovedmålet i studien – aktivitetsnivået hos deltagerne – viste resultatene at behandlingsgruppa faktisk gjorde det dårligere enn kontrollgruppa.
De som fikk terapi gikk færre skritt enn de som ikke fikk behandling, både ved tre måneder og 15 måneder.
Rapporterte litt mindre utmattelse etter anstrengelse
Likevel rapporterte deltagerne i behandlingsgruppa litt mindre utmattelse etter anstrengelse ved 15 måneder.
Wyller og kollegaene oppgir også hvor mange deltagere som de regnet som friske.
Etter 15 måneder ble 62 prosent av behandlingsgruppa kategorisert som friske, definert ved at de skåret under en viss sum på spørreskjemaet om utmattelse. Det samme gjaldt 37 prosent i kontrollgruppa.
– Behandlingen er gjennomførbar og virker akseptabel for deltagerne. Tendensene mot positive virkninger på pasientenes symptomer og tilfriskning kan rettferdiggjøre en fullskala klinisk undersøkelse, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i tidsskriftet BMJ Pediatrics Open.
– Vel optimistisk
Rasmus Goll ved UiT Norges Arktiske Universitet forsker selv på ME. Han er ikke overbevist.
– Det er en vel optimistisk vurdering av behandlingen, skriver han i en epost til forskning.no.
– Umiddelbart er jeg ikke overbevist om verken gjennomførbarhet eller effekt av denne behandlingen.
Goll peker på at målet for aktivitet, altså hvor mange skritt deltagerne gikk hver dag, faktisk antyder at behandlingen har en negativ effekt.
Dette var hovedmålet i studien, og er også det eneste objektive målet. Det teller altså objektivt hvor mange skritt deltageren tar.
De andre målene – som utmattelse og smerter – var subjektive, basert på selvrapportering. De måler altså deltagerens oppfatning av egne symptomer.
Slike mål er vanlige og nødvendige i studier av kronisk utmattelse, fordi sykdommen er definert ut fra symptomer. De subjektive målene er imidlertid mer sårbare for feil, for eksempel ved at svarene påvirkes av det pasienten tror forskeren vil høre.
Kan være tilfeldighet
Forskerne skriver selv at de var overrasket over at behandlingsgruppa var mindre aktive. Wyller mener tendensen kan skyldes en tilfeldighet.
– Dette er jo en svært liten studie. Men det kan også skyldes at den mentale treningsmetoden ikke tok sikte på økt fysisk aktivitet – tvert imot lærte pasientene blant annet avslapningsøvelser, noe som kan ha ført til at de hvilte mer.
I så fall virket behandlingen altså mot hensikten, som var at deltagerne skulle bli mer aktive.
Mange falt fra i behandlingsgruppa
En annen sak er at hele seks av de 21 deltagerne i behandlingsgruppa sluttet i studien i løpet av behandlingsperioden. Bare én falt fra i kontrollgruppa.
Wyller og kollegaene mener at frafallet trolig skyldes at skolene innførte de nye fraværsordningene akkurat på dette tidspunktet.
– Det var mye usikkerhet rundt hva som ville telle som gyldig fravær, skriver Wyller.
Forskerne skriver at flertallet også oppga dette som grunn. Det gjaldt både de som takket nei til å bli med i studien i utgangspunktet, og de som droppet ut undervegs.
Kan ha blitt verre
Dette gir likevel ingen forklaring på hvorfor det var mange flere som falt ut av behandlingsgruppa, sammenlignet med kontrollgruppa. Man kan ikke utelukke at det var noe ved selve behandlingen som gjorde at de droppet ut.
– Kanskje de ble verre av intervensjonen? skriver Goll.
– Det vet vi selvfølgelig ikke, men det burde reflekteres over.
Dersom de som falt fra faktisk hadde dårlig respons på behandlingen, ville antallet friske ved 15 måneder vært mye lavere enn 62 prosent. Faktisk like lavt som i kontrollgruppa.
Goll skriver at måten tallene presenteres på, framstiller resultatet som svært positivt, fordi deltagerne som falt fra er tatt ut.
Dersom resultatene for tilfriskning i stedet var beregnet som såkalt «intention-to-treat» – der alle regnes med – ville det ikke vært noen forskjell på behandlingsgruppa og kontrollgruppa.
Beskjeden effekt
Alt i alt kan studien ikke si noe sikkert om hvilken effekt kombinasjonen av musikkterapi og kognitiv terapi har på unge med utmattelse eller ME.
Men dersom det skulle være en virkning, er det grunn til å tro at den er beskjeden, enten den går i negativ eller positiv retning.
På de fleste av målene i studien var det minimale forskjeller mellom behandlingsgruppa og kontrollgruppa. Og der det fantes tegn til ulikheter, var forskjellene små og motstridende.
Ifølge Wyller var det en viss variasjon fra pasient til pasient, men ingen tegn til at behandlingen hadde en svært sterk effekt på noen av pasientene. Deltagerne i begge grupper rapporterte svært få negative virkninger.
– Jeg tror det er mest sannsynlig at en eventuell større studie av samme behandlingsform vil vise en effekt på omtrent samme nivå som denne studien – altså ganske moderat, skriver Wyller til forskning.no.
Referanse:
S. Malik, T. T. Asprusten, M. Pedersen, J. Mangersnes, G. Trondalen, B. van Roy, E. Skovlund, V. B. Wyller, Cognitive-behavioural Therapy Combined With Music Therapy for Chronic Fatigue Following Epstein-Barr Virus Infection in Adolescents: A Feasibility Study, BMJ Pediatric Open, april 2020.
