Kjemikeren mot matmafiaen

I dag er det først og fremst medisinere som uttaler seg om hva vi bør og ikke bør spise. Men det var kjemikerne som først ropte varsku om alle uhumskhetene folk fikk i seg.

Publisert

En av de engelske pionerene, Frederick Accum, ble så upopulær at han måtte rømme landet.

- Det er mange som tenker at det er nå til dags maten er full av alskens fremmede stoffer. Men den var full av alskens før også, sier forskningsdirektør Kari Tove Elvbakken ved Rokkansenteret.

Ingen ny oppfinnelse

Kunstige tilsetningsstoffer er ingen ny oppfinnelse. For rundt 200 år siden var de i tillegg vanskelige å oppdage.

Det var kjemikere som Frederick Accum som først fant ut hvordan man kunne avsløre regelrette forfalskninger av populære matvarer.

Han var en opprinnelig tysk altmuligmann som bosatte seg i London helt på tampen av 1700-tallet.

Accum var bestyrtet over alt jukset som foregikk i matvareindustrien, og ropte et kraftig varsku i boken A treatise on adulterations of food and culinary poisons.

Kokt sammen med saueavføring

I den kunne Accum avsløre at forfalskning av mat var utbredt i England.

Fra mer uskyldige varianter, som å gjøre fløten tykkere ved å tilsette risstivelse, via de motbydelige, som å “gjenoppfriske” brukte teblader ved å koke dem sammen med blant annet saueavføring, til de direkte dødelige, som å farge søtsaker med bly og kvikksølv.

Boken ble umåtelig populær, og førsteutgaven var utsolgt på én måned. Den var ikke den første av sitt slag, men den hadde kanskje et mer folkelig, noen vil kanskje si sensasjonelt, preg enn konkurransen.

Det skadet nok for eksempel ikke at forsiden var prydet av et dødninghode og et dystert bibelsitat: “Det er død i gryten, gudsmann!”.

- Den ble paradoksalt nok også en slags lærebok for dem som ville prøve seg i matforfalskningsfaget, sier Elvbakken.

Ble drapstruet

For dem som var godt etablerte, var imidlertid boken svært lite populær. Accum gikk nemlig lenger enn til bare å avsløre metodene falsknerne brukte. Han identifiserte dem også.

Butikker og kjøpmenn som hadde solgt varer Accum hadde testet og funnet snusk i, fikk navnene sine på trykk i boken hans. Det syntes de ikke noe særlig om, og Accum mottok flere drapstrusler.

Det stoppet ham ikke - Accum forsikret til og med i andreutgaven at han ville fortsette uthengningen.

Bedyret sin uskyld

Fiendene hans fikk imidlertid stanset ham til slutt. Accum likte å benytte seg av biblioteket i The Royal Institution, der han ble nøye holdt øye med av motstanderne sine.

Accum ble anmeldt for hærverk - han skal ha blitt observert i å rive ut sider fra bøkene - sider som angivelig ble gjenfunnet i hjemmet hans.

Accum bedyret sin uskyld, og det viste seg også at de løsrevne sidene kan ha skrevet seg fra hans private boksamling. Likevel gjorde skandalen uopprettelig skade på hans gode navn og rykte.

I stedet for å gjennomgå en pinlig rettssak valgte han derfor å trekke seg tilbake til sitt hjemland, Tyskland, i 1821. Og falsknerne fikk igjen fritt spillerom. I alle fall for en stund.