Hagene våre er særlig utsatt i år på grunn av den milde vinteren og den tidlige, varme våren. Larvene til jordbærsnutebillen lever på jordbær, bringebær, bjørnebær og roser.

I de siste årene er billen blitt et økende problem i Norge.

Kommer med varmen

Jordbærsnutebillen overvintrer under visne plantedeler særlig i eller i nærheten av jordbærbedene og i bringebær- og bjørnebærkratt.

Den kommer fram fra vinterkvarteret når temperaturen blir 9 til 12 grader og de første blomsterknoppene på jordbærplantene spretter.

– Da er de sultne og gir seg til å spise på blomsterknopper og sammenfoldete blad, forteller insektekspert Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse.

I varmt vær, mellom 18 og 20 grader, blir billene svært aktive, parrer seg og legger egg inne i blomsterknoppene. Eggleggingen starter like før jordbærplantene blomstrer og fortsetter så lenge det finnes blomsterknopper.

Gnager seg innover

Ytterst på den karakteristiske snuten til jordbærsnutebillen sitter kjevene som den bruker til å gnage seg innover i jordbærknopper og blad.

– Gnaget inn i blomsterknoppene gir arr eller små, mørke flekker på begeret og sirkelrunde små hull i kronbladene, men er ellers uten betydning, opplyser Svae Johansen.

– Den største skaden gjøres når billene biter av blomsterknoppene slik at det blir færre bær på planten.

Ifølge insektforskeren kan en bille ødelegge mange knopper siden de kan legge 60-200 egg i løpet av livet og biter av en knopp for hvert egg de legger.

Lite bær

Plantene kan til en viss grad kompensere for angrepet med å øke produksjonen av blomster, så små angrep gir ikke nødvendigvis så stort avlingstap.

– Men dersom det er mye biller, vil det bli lite bær. Det er også mistanke om at jordbærsnutebille kan lage næringsgnag på modne bær - dype smale hull rundt hamsen, sier Svae Johansen.

Billene kan gjøre tilsvarende skade på bringebær som på jordbær. De kan også angripe roseknopper, men dette er sjelden noe stort problem, sier hun.

Spiller død

De voksne jordbærsnutebillene er sky, og blir lett skremt hvis vi kaster skygge over plantene eller rister i dem.

– Da slipper den seg ned fra planten, trekker snuten inn mot beina og spiller død. Da blir den nesten umulig å få øye på, påpeker Johansen.

Billene kan fly, men tar ikke lett til vingene.

Hun forteller at de vet lite om hvilke naturlige fiender billen har:

– Bortsett fra at det er funnet noen snylteveps som parasitterer jordbærsnutebillen, vet vi lite om hvilke naturlige fiender de har. Det er ikke funnet noen fiender som klarer å holde bestanden av jordbærsnutebille i sjakk i jordbæråkrene.

Ved Bioforsk pågår det for tiden forsøk med feller og andre ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder, blant annet nyttenematoder og sopp, sier hun.

– Det er vanskelig å bekjempe billene med kjemiske hobbypreparater. Og ettersom man skal spise jordbæra etterpå, er det viktig at det ikke er være rester av de kjemiske midlene i bæra.

Bytt sted

Ifølge Svae Johansen er det viktig for jordbærdyrkerne å gjennomføre visse forebyggende tiltak.

– Dersom du tidligere har hatt problemer med jordbærsnutebille i hagen, må du ikke plante nye jordbærplanter på samme sted som det sto gamle, angrepne jordbærplanter eller bringebær året før.

For å beskytte et nyplantet jordbærbed, kan du legge agrylduk over plantene for å hindre jordbærsnutebillene i å komme til knoppene.

Duken må legges på i slutten av april før første varmeperiode om våren, og den må ligge til de første knoppene har åpnet seg. Den må slutte godt ned til jorda så ikke billene kryper under, og må tas av når blomstringen begynner slik at bier og humler kommer til for å bestøve blomstene - ellers blir det ingen bær.

Forskeren legger til at jordbærsnutebillene overvintrer i jordbærbedet. Derfor må du ikke legge duk på et etablert jordbærbed:

– Da stenger du bare jordbærsnutebillene inne sammen med plantene, og skaden blir større, ikke mindre, sier hun.

Flere biller og flere blomster

Mengden jordbærsnutebiller i et felt øker med alderen på feltet, men det gjør også antall blomster.

Det er derfor ikke sikkert at det blir mindre bær totalt sett i en gammel, angrepet jordbærhage enn i en ny.

– Men hvis det har bygget seg opp en stor billepopulasjon i den gamle jordbærhagen, bør du vurdere å grave opp jordbærplantene og dyrke noe annet på dette feltet et par-tre år før du planter nye jordbærplanter, sier hun.

Trives i varmt vær

Billene gjør størst skade i varmt vær. Sorter som blomstrer tidlig er derfor i snitt mindre utsatt for skade enn sene sorter, men dette er jo avhengig av når varmeperioden kommer på våren, sier Johansen.

Insektforskeren anbefaler også å fjerne villbringebær og bjørnebærkratt som kan være smittekilde for jordbærsnutebillen.

Johansen understreker at det er viktig å følge godt med på jordbærplantene i tiden før jordbæra blomstrer og se etter voksne biller og avbitte knopper.

– Sjekk plantene på dagtid i fint og varmt vær. Da er billene aktive og kan observeres på plantene. I kjølig vær, fra rundt 12 til 15 grader, er de trege, gjemmer seg nede i plantene og er vanskelig å få øye på. Hvis du rister noen planter over et hvitt fat, vil både biller og avbitte blomsterknopper havne i fatet slik at du lettere ser dem.

Unngå overvintringsgjester

For å redusere mengden biller som overvintrer til neste år, råder Johansen at en samler inn og brenner knopper med eggleggingsstikk. Det vil drepe eggene og larvene som lever i knoppene.

– Holder du jordbærbedene rene for blomstrende ugras, blir det også mindre mat til billene etter at jordbærblomstringen er over, slik at de blir mindre robuste under overvintringen.

Innsamling og brenning av vissent plantemateriale om høsten vil drepe en del biller som skal overvintre, legger hun til.