Noe skjedde i menneskets utvikling, for rundt 1,9 millioner år siden. Da dukket mennesketypen Homo erectus opp.

Sammenlignet med tidligere mennesketyper, hadde Homo erectus flere trekk som ligner mer på oss: Større hjerner, mindre tarmsystem, større kropp og mer moderne proporsjoner på armer og bein.

Spor fra fortiden har antydet at disse endringene kom samtidig med en annen menneskelig spesialitet: Et kosthold med mye kjøtt og animalsk mat.

Skilte oss fra de andre primatene

Mens de andre primatene – som sjimpanser og gorillaer – har et kosthold som i all hovedsak består av planter, har maten til moderne mennesker et stort innslag av kjøtt, fisk, egg og melkemat.

• Les også: Hva spiste vi før vi ble mennesker?

Funnene fra fortiden har altså pekt mot at endringene i hjerne og kropp skjedde samtidig med at andelen animalsk føde økte markant.

Dette har noen forskere tolket som et tegn på at nettopp overgangen til denne typen kosthold var mye av årsaken til utviklingen i kroppen.

Men en ny studie sår nå tvil om denne tolkningen.

Spiste mennesket virkelig mindre kjøtt før Homo erectus?

Det er Andrew Barr fra George Washington University i USA og hans kollegaer som står bak forskningen. De stilte seg spørsmålet:

Viser fossilfunnene av planter og dyr virkelig at menneskene spiste mer animalsk føde etter det antatte vendepunktet for rundt 1,9 millioner år siden? Eller er det bare gjort grundigere undersøkelser av disse funnstedene, slik at flere rester etter dyremat har dukket opp?

Barr og co mente det er nødvendig å se på summen av alle funnsteder, og hvor grundig arbeid det er gjort på disse stedene, for å kunne konkludere med at det virkelig skjedde et skifte i kostholdet på dette tidspunktet.

• Les også: Tidlige mennesker jaktet på de største dyra først

Nå har de gjort nettopp en slik oppsummering.

Fant ikke markant skifte

Forskerne har undersøkt resultatene av utgravinger i Øst-Afrika, på steder der det er funnet rester etter tidlige mennesker som levde for mellom 2,6 og 1,2 millioner år siden.

Resultatene deres viser at stedene der det er funnet flest spor etter animalsk mat, for eksempel dyrebein med knivmerker, også ofte er stedene som er grundigst undersøkt.

Når de justerer for denne skjevheten, er det ikke lenger noen klare tegn på at det skjedde en stor endring i kostholdet for rundt 1,9 millioner år siden.

• Les også: Hva spiste neandertalerne?

Slik det ser ut fra disse resultatene, kan det altså virke som om menneskene spiste like mye mat fra dyr før dette tidspunktet som etter.

Bål og bestemødre

– Vår analyse finner ikke støtte for kjøtt-gjorde-oss-til-mennesker-hypotesen, skriver Barr og co i siste utgave av forskningstidsskriftet PNAS.

De mener det sannsynligvis er andre forklaringer på den markante forandringen som skjedde i Homo erectus.

Andre forskere har tidligere satt fram flere hypoteser. En går for eksempel ut på at bestemødre begynte å hjelpe til med å sanke røtter og annen plantemat. En annen sier at mennesker temmet ilden og brukte den til å varmebehandle maten, slik at vi fikk mer næring ut av den.

Men Barr og co advarer om at dokumentasjonen for slike ideer for øyeblikket er temmelig tynn.

Det er ikke så rart.

Det er veldig vanskelig å skape et skikkelig bilde av livet til individer som levde for millioner av år siden, basert på steiner og forvitrede rester i jorda. Det betyr at alle tolkninger av fortidsfunn må tas med en viss klype salt.

Inkludert Barrs egen.

Referanse:

W. A. Barr, B. Pobiner, J. Rowan, A. Dud & J. T. Faith, No sustained increase in zooarchaeological evidence for carnivory after the appearance of Homo erectus, PNAS, januar 2022. Sammendrag.