Ost er vårt mest populære pålegg. Tre av 10 har gulost som sitt favorittpålegg, ifølge en undersøkelse utført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i 2018.
Flere studier peker i retning av at meieriprodukter generelt og ost spesielt ikke øker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdom.
Akkurat dette blir også slått fast i en rapport fra 2017 utgitt av Nasjonalt råd for ernæring, der kostrådet om fett ble gjennomgått.
– Dette står i kontrast til tidligere konklusjoner, der man har antatt at ost vil utgjøre en risiko for hjerte- og karsykdom, på grunn av innholdet av mettet fett, sier professor Siv Skeie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Uventet effekt av ost
Undersøkelser viser at cirka 45 prosent av det mettede fettet i det norske kostholdet kommer fra meieriprodukter. Mettet fett er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom. Derfor er anbefalingen at vi får i oss begrenset mengde av denne typen fett – maks 10 prosent av vårt daglige energiinntak.
Kostrådet om meieriprodukter anbefaler at vi får i oss tre magre meieriprodukter hver dag. På denne måten får vi i oss viktige næringsstoffer som kalsium og jod, men begrenser inntaket av mettet fett.
Siv Skeie forteller at forskerne nå klør seg i hodet:
– Selv om ost inneholder mye av de mettede fettsyrene, tyder nye studier på at ost ikke øker det ugunstige LDL-kolesterolet, som er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom.
Hele matvaren påvirker helsa vår
Det kan altså se ut til at det er et avvik mellom den faktiske helseeffekten av en matvare, og det som er forventet om vi bare ser på næringsinnholdet.
– Det er mye som tyder på at det ikke bare er de enkelte næringsstoffene i matvarer som påvirker helsa vår, men snarere matvaren som helhet, sier Skeie.
Dette kalles på fagspråket food matrix.
– Og dette er spesielt synlig for meieriprodukter, særlig ost, sier Skeie.
I forskningen på meieriprodukter har det de senere årene vært mye fokus på hvordan næringsstoffene er satt sammen, og hvordan det påvirker hvordan mat er sunn eller usunn.
Melk blir produkter med ulik konsistens
Alle meieriprodukter har utgangspunkt i vanlig flytende melk. Hvordan de blir laget, varierer stort. Syrnet melk, rømme, yoghurt og oster har svært ulik konsistens. I tillegg har vi fetere produkter som smør og fløte.
– Produktene har både forskjellig struktur og sammensetting av næringsstoffer. Dette kan påvirke hvordan vi klarer å fordøye dem, og hvordan næringsstoffene blir tatt opp i kroppen, sier Skeie.
Tine Sundfør har doktorgrad innen ernæring. Hun forteller at forskning på kosthold har pleid å sette de ulike meieriproduktene i samme kategori.
– Når forskere nå deler meieriproduktene opp i for eksempel ost, smør, melk og yoghurt viser studier ulike effekter av disse produktene på helsen.
Ikke nok forskning
I rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring konkluderte de med at selv om ost ikke ser ut til å øke risikoen for hjerte- og karsykdom, så ble dagens kostråd stående. Vi skal begrense inntaket av mettet fett til under 10 prosent av energien vi inntar.
– Dette er fordi det så langt ikke er nok studier på området som peker i samme retning, forklarer Tine Sundfør.
Det kommer imidlertid stadig ny forskning på ulike meieriprodukters effekt på helse.
Forskerne graver nå videre for å undersøke påstanden om at typen matvare det mettede fettet kommer fra, bør ilegges mer vekt.
Ost ga lavere kolesterol enn smør
I en studie fra 2018 undersøkte forskerne effekten på kolesterol av å spise ost sammenlignet med smør. Deltakerne, som var overvektige kvinner og menn over 50 år, ble delt i tre grupper.
Alle gruppene fikk totalt 40 gram meierifett. En gruppe spiste vanlig ost, en spiste lettost og smør og den tredje spiste smør - i tillegg til kalsium og melkeproteiner.
Etter seks uker ble kolesterolet deres målt.
De som spiste vanlig ost, hadde større nedgang i kolesterol, enn de to andre gruppene. De fikk også mindre av det dårlige LDL-kolesterolet.
Ifølge Tine Sundfør ga fett som ble spist som ost betydelig lavere kolesterol enn samme mengde og type fett spist som smør.
Hun mener dette kommer av ostens struktur og hvilke næringsstoffer som er til stede.
Mye fett, ulik struktur
Forskerne bak studien konkluderer med at mettet fett fra ost, selv ved store inntak, ikke har negativ effekt på fettprofil i blodet. Tilsvarende resultater er også tidligere vist i en norsk studie av Siv Skeie og hennes kolleger på NMBU.
– Ost og smør har begge høyt fettinnhold, men strukturen er veldig forskjellig. Ost er et fermentert produkt med et høyere innhold av både proteiner og kalsium sammenlignet med smør, forklarer Skeie.
Flere forskere undersøker nå teorier som kan forklare hvorfor ost slår mer positivt ut på enkelte helseeffekter.
Vi spiser ikke ett og ett næringstoff
Tradisjonelt har kostråd rundt om i verden handlet om å få nok næringsstoffer.
Nå har forskerne funnet ut at dette er en dårlig tilnærming. Mat består tross alt av mange forskjellige næringsstoffer i flere forskjellige kjemiske og fysiske strukturer.
Vi spiser ikke ett og ett næringsstoff alene. Og vi spiser ofte ulike matvarer samtidig i et måltid. Dette kan påvirke hvordan kroppen gjør nytte av matens næringsstoffer.
Videre forskning vil kunne bidra til at kostrådene i fremtiden forhåpentligvis kan ta mer hensyn til slike mekanismer.
– Det er viktig å påpeke at dette er relativt ny forskning, som det blir spennende å følge med på videre. Før vi kan konkludere om effekten av ost og andre meieriprodukter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, bør vi forholde oss til kostrådet om å velge magre meieriprodukter, sier Tine Sundfør.
Referanser:
Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. 2012.
Dariush Mozaffarian: Dairy Foods, Obesity, and Metabolic Health: The Role of the Food Matrix Compared with Single Nutrients. Advances in Nutrition, 2019. https://doi.org/10.1093/advances/nmz053
Emma L. Feeney mfl: Dairy matrix effects: response to consumption of dairy fat differs when eaten within the cheese matrix—a randomized controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition, 2018. https://doi.org/10.1093/ajcn/nqy146
Tanja Kongerslev Thorning mfl: Whole dairy matrix or single nutrients in assessment of health effects: current evidence and knowledge gaps. The American Journal of Clinical Nutrition , 2017. https://doi.org/10.3945/ajcn.116.151548
Nasjonalt råd for ernæring (2017) Kostråd om fett - En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget (IS-2625).
Nilsen R, Høstmark AT, Haug A & Skeie S. Effect of a high intake of cheese on cholesterol and metabolic syndrome: results of a randomized trial, Food Nutr Res. 2015;59:1.
Hvorfor anbefaler helsemyndighetene at vi reduserer inntaket av mettet fett?
I Norge, som i mange andre land oppfordrer helsemyndighetene til et begrenset inntak av mettet fett, ettersom mettede fettsyrer har vist en klar sammenheng med økningen i risikofaktorer for utviklingen av hjerte- og karsykdom.
Et høyt inntak av visse mettede fettsyrer fører blant annet til økte nivåer av LDL - «det farlige kolesterolet». LDL øker risikoen for åreforkalkning, en tilstand der innsiden av blodårene i kroppen gradvis dekkes av avleiret fett.
Åreforkalkning fører til at kroppen ikke klarer å flytte det oksygenrike blodet rundt til kroppens organer. Når blodårene har blitt helt tette, oppstår hjerteinfarkt.
