Helsemyndighetene i Norge anbefaler at gravide bør ta jod-tilskudd dersom inntaket av meieriprodukter og hvit fisk er lavt. Nå mener forskere at norske kvinner bør starte før. (Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix)
Viktig å få i seg nok jod før man blir gravid
– Det kan allerede være for sent å begynne med jodtilskudd i starten av svangerskapet, sier forsker.
Dersom mor ikke får i seg nok jod fra kosten, kan det gå utover barnet. Det viser flere studier basert på data fra norske mødre og barna deres.
Negative konsekvenser for barna kan være dårligere språkutvikling, atferdsproblemer, redusert finmotorikk i småbarnsalder og økt sannsynlighet for få spesialundervisning i åtteårsalderen.
Nå viser en ny kunnskapsoppsummering at det heller ikke gikk bedre med barn av mødre som hadde begynt å bruke jodholdig kosttilskudd i svangerskapet.
– Fordi mange studier viser at jodmangel i svangerskapet har konsekvenser for barna, er oppmerksomheten i altfor stor grad rettet mot å få opp jodinntaket blant gravide. Det tar imidlertid lang tid å bygge opp jodstatus og oppmerksomheten må heller rettes mot høyere jodinntak hos unge kvinner generelt, sier forsker Anne Lise Brantsæter ved Folkehelseinstituttet.
Hun er en av forskerne bak den nye oppsummeringen om jod i Tidsskrift for den norske legeforeningen.
Hvorfor er jod viktig?
Jod har viktige oppgaver i kroppen, blant annet ved å være en stor del av hormoner som inngår i energiomsetningen vår. Det er viktig at disse hormonene fungerer optimalt, spesielt under fosterutviklingen hvor de styrer utvikling av hjernen til fosteret.
Helsemyndighetene i mange land, inkludert i Norge, anbefaler at gravide bør ta et kosttilskudd som inneholder jod dersom de spiser lite meieriprodukter og hvit fisk.
Det er imidlertid mangelfullt vitenskapelig grunnlag for at bruk av jodtilskudd etter at svangerskapet er i gang, har noen nytte.
Derfor anbefaler de norske helsemyndighetene at unge kvinner bør ha et tilstrekkelig inntak av jod og eventuelt ta tilskudd i god tid før et svangerskap – på samme måte som anbefalingen for tilskudd av folat.
Forskning fra utlandet viser det samme
Globalt er alvorlig jodmangel regnet som den viktigste årsaken til hjerneskade hos barn. Alvorlig jodmangel er redusert betydelig de siste 30 årene og tilsetting av jod i saltet har vært viktig i forebygging. Studier fra utlandet viser også at tiltak måtte iverksettes før graviditet for å forebygge negative konsekvenser for barn.
– Det kan være for sent å begynne med jodtilskudd i starten av svangerskapet. Forskningsresultatene våre tyder på at det å starte med tilskudd av jod etter at man har blitt gravid ikke har beskyttende effekt, sier Brantsæter.
– For å sikre at alle barn får et best mulig utgangspunkt i livet, er det viktig å forebygge jodmangel hos alle kvinner i fruktbar alder.
Det er altså ekstra viktig at unge kvinner får i seg tilstrekkelig jod gjennom kostholdet og eventuelt starter med jodtilskudd før de blir gravide, ifølge forskeren.
Vær bevisst på jodkildene i kostholdet
Endringer i kostholdsvaner gjør at mange spiser mindre fisk og meieriprodukter enn man gjorde før. Det er bare hvit saltvannsfisk, kumelk og noen andre meieriprodukter som er gode kilder til jod.
Det finnes jod i andre matvarer også, slik som for eksempel kaffe og egg, men da i mindre mengder.
Hvit saltvannsfisk inkluderer torsk, sei, hyse, lyr, brosme, lange, rødspette og breiflabb. Vanlig melk og syrnet melk, yoghurt og brunost inneholder mye jod.
Mange tror at salt er en god kilde til jod, men per i dag er det bare lov å tilsette små mengder jod i saltet, og dette regnes derfor ikke som noen god kilde til jod. Andre kilder til jod er tangmel, men her må man være forsiktig når det gjelder mengde.
Hvordan bygge opp jodlageret?
Det tar lang tid å bygge opp et godt lager. Studier fra land som har sammenlignet jodstatus hos kvinner før og etter innføring av jodberiket salt viser at det kan ta opptil to år før unge kvinner har et tilstrekkelig jodlager.
Det pågår nå en nytte-risiko-vurdering om økt tilsetning av jod til salt i Norge.
– I påvente av dette er det viktig med økt kunnskap om hvordan man kan få i seg jod gjennom kosten og hvem som bør bruke kosttilskudd med jod, mener Brantsæter.
Samtidig som det de siste månedene har vært flere nyhetsoppslag om nødvendigheten av økt jodinntak, har også helsemyndighetene gått ut med anbefaling om at alle husstander bør skaffe jodtabletter å ha i beredskap i tilfelle en atomulykke. Derfor selges også høydose jodtabletter til beredskap i tilfelle atomulykker. Disse selges også reseptfritt på apotek og må ikke forveksles med kosttilskudd med jod.
Referanse:
Sigrun Henjum m.fl: Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskrift for den norske legeforening. 2019.
Anne Lise Brantsæter m.fl: Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. Nutrients, 2018. DOI: 10.3390/nu10020230. Sammendrag.
