I de senere åra har flere studier konkludert med at matindustrien påvirker forskningen på ernæring. En undersøkelse fra 2016 viste for eksempel at sukkerindustrien var dypt involvert i forskningen som i sin tid utpekte fett som årsaken til hjertesykdom, og som samtidig frikjente sukkeret.

• Les også: Trekker sukker-konspirasjon i tvil

En annen undersøkelse viste at studier sponset av sukkerindustrien nesten aldri fant noen sammenheng mellom brus og fedme eller diabetes type 2. Det gjorde derimot uavhengige studier.

• Les også: Slik påvirker Coca-Cola kampen mot fedme i Kina

Men hvor stor andel av studiene har tilknytning til industrien? lurte Gary Sacks fra Deakin University og kollegaene hans på.

De har nå gått igjennom 2018-årgangen i de ti mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene innen ernæring, for å finne ut mer.

Sponset forskningen

Resultatet viste at matindustrien var involvert i over 13 prosent av studiene publisert i de ti tidsskriftene. Det vanligste var at industrien sponset studien. I mange studier deltok også forskere fra de aktuelle firmaene i forskningen.

Aktørene som oftest var involvert, var produsenter av prosessert mat, etterfulgt av produsenter av kosttilskudd og melkeprodukter.

Forskerne sammenlignet også resultatene i studier der industrien var involvert med studier uten slik tilknytning.

Det viste seg at over 55 prosent av studiene der industrien var involvert, hadde resultater som var fordelaktig for det relevante selskapet. Det samme gjaldt under 10 prosent av de uavhengige studiene.

Skjevhet og spinn?

Dette er slett ikke unikt at industrisponsede studier gir fordelaktige resultater for firmaet. En undersøkelse fra 2015 viste for eksempel at hele 97 prosent av legemiddelstudier støttet sponsoren av studien.

Dette betyr ikke at det er juks i disse studiene.

I stedet kan det handle om at industrisponsede studier oftere blir sendt til publisering i store tidsskrifter når de har fordelaktige resultater. Slik publiseringsskjevhet er et problem i mange typer forskning.

• Les mer: Når forskernes taushet tar liv

Måten studien legges opp kan også påvirke sjansene for å få fordelaktige resultater. I tillegg kan forskerne tolke og presentere resultatene på forskjellige måter.

Såkalt spinn er ikke uvanlig. Dette handler om å vri på fokuset i studien når resultatene skal presenteres. Forskerne kan for eksempel nedtone ufordelaktige funn, mens mindre viktige, positive funn får en stor plass.

• Les mer: Resultatene var vridd i over halvparten av studier i psykiatri og psykologi

Kommersielle og personlige interesser påvirker ernæringsforskningen

Det er viktig at de vitenskapelige tidsskriftene gjøre nøye vurderinger av artikler hvor industrien er involvert, skriver Sacks og co, og fortsetter:

Industrien kan ha andre interesser enn folkehelse.

Samme betraktning kom fra forsker Marion Nestle, i en sak fra Fagbladet forskningsetikk i 2019.

Ernæringsforskning skulle dreie seg om sunn mat og helse, men merkevaregiganter, landbruksinteresser og leverandører av kosttilskudd ønsker ofte å bruke den til markedsføring, het det i saken.

Det er viktig å finne mekanismer som kan sikre at ernæringsforskningen er troverdig og relevant, skriver Sacks og kollegaene.

Kanskje er det et godt råd for de fleste studier innen ernæring?

I 2017 argumenterte forskningskritiker John Ioannidis for at ikke bare bindinger til industrien har innvirkning. Også forskernes personlige meninger og interesser påvirker ernæringsforskningen.

I 2018 konkluderer han: Ernæringsforskningen trenger en radikal reform!

Artikkelen er oppdatert. Vi presiserer at sammenhengen nevnt i teksten gjelder diabetes type 2.

Referanse:

G. Sacks, D. Riesenberg, M Mialon, S. Dean, A. J. Cameron, The characteristics and extent of food industry involvement in peer-reviewed research articles from 10 leading nutrition-related journals in 2018, PLOS, desember 2020.

les også

Forskning blir markedsføring for «superfoods»