Forskningsartikler er ikke alltid like objektive som man skulle tro, ifølge en ny studie. (Foto: PolyPloiid / Shutterstock / NTB scanpix)
Resultatene var vridd i over halvparten av studier i psykiatri og psykologi
Forskerne framstilte behandlingen som effektiv, selv om resultatene i virkeligheten tydet på det motsatte, ifølge en ny undersøkelse.
Det handler om såkalt spinn.
Nærmere definert: Å bruke spesielle rapporteringsstrategier for å framstille en behandling som nyttig, til tross for at de statistiske resultatene egentlig ikke viser noen virkning. Eller, alternativt, å distrahere leseren fra å se at hovedresultatene ikke viste noen effekt.
Her er et tenkt eksempel:
En studie skal undersøke om fysisk aktivitet hjelper mot depresjon. Pasienter som begynner å bevege seg mer, blir sammenlignet med deprimerte på vanlig behandling, og hovedmålet er å se om de som trener har færre symptomer på depresjon på slutten av studien.
Men resultatene viser ingen forskjell mellom gruppene.
Konklusjonen på denne tenkte studien burde altså være at trening ikke ser ut til å hjelpe mot depresjon. Men i stedet fokuserer forskerne på noe annet. De har nemlig også gjort andre målinger, for eksempel av kondisjon og livskvalitet.
Og her er det et positivt funn: Pasientene som mosjonerer opplever en liten økning i livskvaliteten.
I sammendraget av studien er det dette forskerne legger vekt på, og i konklusjonen skriver de at studien peker mot at fysisk aktivitet bør anbefales som behandling mot depresjon.
Villedende framstilling
Det er altså ikke direkte ljug. Men det gir et skjevt inntrykk av hva forskningen faktisk viser.
En lege eller pasient som leser sammendraget av studien, vil lett sitte igjen med en oppfatning av at forskningen viste at fysisk aktivitet har en positiv effekt på depresjon.
Dette var altså et fiktivt eksempel. Men tidligere studier har pekt mot at slikt spinn slett ikke er uvanlig i forskningsartikler.
Og nå har Samuel Jellison og kollegaene hans ved amerikanske Oklahoma State University lett etter villedende rapportering i en rekke artikler som er publisert i høyt profilerte vitenskapelige tidsskrifter innen psykologi og psykiatri.
Spinn i over halvparten av studiene
Jellison og co har sett på 116 randomiserte kontrollerte studier hvor hovedresultatet viser at behandlingen ikke virket. Forskerne sammenlignet de reelle resultatene med framstillingen i tittel og sammendrag, og fant spinn i hele 56 prosent av artiklene.
Det vanligste var at forskerne slo opp et hovedresultat som støttet behandlingen, men underslo andre hovedresultater som ikke viste effekt. Eller, som i det tenkte eksemplet over, de fokuserte på positive sidefunn.
Studien kan ikke si noe sikkert om hvorfor forskerne valgte å vri på resultatene, men det så ikke ut til at finansiering fra industri hadde noen innvirkning på framstillingen.
Leger leser bare sammendraget
Uansett årsak, kan resultatet bli at studiene villeder leger som forsøker å ta beslutninger om behandling for pasienter, skriver Jellison og kollegaene.
Ikke at det er gjort særlig mye forskning på hvordan spinn påvirker leger. Men undersøkelser har vist at de fleste leger bare leser sammendraget av forskningen de kikker på. Og en studie pekte mot at spinn i sammendraget fikk leger til å oppfatte ny behandling som mer lovende enn den var.
Redaktørene i de vitenskapelige tidsskriftene bør få fagfellene som vurderer forskningsartiklene til å også kommentere spinn i presentasjonen, skriver forskerne.
Gjemmer resultatene i en skuff
Jellison og co er langt fra de eneste som har dokumentert slike problemer innen vitenskapen.
Nylig publiserte Ben Goldacre og hans kollegaer en undersøkelse som viste at mange vitenskapelige artikler framstiller resultater på en villedende måte. Tidsskriftene var i tillegg ofte trege og uvillige i prosessen med å rette opp presentasjonene.
Det er dessuten et problem at forskere gjerne unnlater å publisere resultater som ikke ble som håpet. Forskning.nos serie, Forskningen du ikke får se, fra 2015 viste hvordan dette i verste fall kan føre til at folk dør.
I de siste årene har det blitt større fokus rundt slik uheldig praksis innen forskningen. I 2016 oppfordret Ben Goldacre norske myndigheter til å straffe forskere som ikke publiserer resultatene sine.
Men foreløpig ser det ikke ut til å være politisk støtte for drastiske tiltak.
Referanse:
S. Jellison, W. Roberts, A. Bowers, T. Combs, J. Beaman, C. Wayant, M. Vassar, Evaluation of spin in abstracts of papers in psychiatry and psychology journals, BMJ Evidence-Based Medicine, august 2019. Sammendrag.
