Skal mennesker med fedme leve magert eller kutte karbohydratene?

Tradisjonelt – og logisk nok – har rådene gått ut på å kutte fett fra kosten, både fordi stoffet var knyttet til negative helseeffekter og fordi fett er det hovednæringsstoffet som har absolutt flest kalorier per gram.

• Les mer: – Fortsatt solid støtte for råd om mettet fett
• Les mer fra Nofima: Fettfrykt for lavkarbo

Samtidig har andre ment at det er både sunnere og mer effektivt å kutte karbohydrater. Flere studier har også støttet dette synet.

• Les mer: Fant ingen sammenheng mellom mettet fett og helseproblemer
• Les mer: Lavkarbo ga høyere forbrenning

Debatten har rast, og frontene har til tider vært bortimot loddrette. Men nå begynner nye resultater å tegne et tredje bilde:

Kanskje har det ikke noe særlig å si.

Forskjell i genene?

Det er gjort flere studier for å sammenligne lavkarbo og lavfett, uten at summen av denne forskningen har gitt noe klart svar på hva som er sunnest eller mest effektivt.

En av grunnene til de uklare resultatene kan være at folk responderer ulikt på diettene. Tanken er at noen mennesker er bedre tilpasset en mager kost, mens andre trenger å kutte dramatisk på karbohydratene.

• Les mer: Gener bestemmer effekten av diett og trening
• Les mer fra NTNU: Genenes favorittdiett
• Les mer: Har du vegetarianer-gener?

Enkelte studier har pekt mot at gener og insulinproduksjon kan ligge bak slike forskjeller. Kanskje burde vi utvikle et mer individtilpasset opplegg der genanalyser og insulintester gir en pekepinn om hvilken diett som vil virke for hvem?  

Nå har et team av amerikanske forskere gjort en stor studie for å finne ut av nettopp dette.

Ingen kaloritelling

Christopher Gardner og kollegaene hans satte over 600 mennesker med overvekt eller fedme på to ulike dietter. Den ene gruppa skulle spise magert, mens den andre skulle kutte karbohydrater.

Felles for dem begge var imidlertid at deltagerne ikke trengte å tenke på kalorier eller porsjonsstørrelse. Og at kosten skulle bestå av mest mulig ubearbeidet mat av høy kvalitet.

Begge gruppene ble oppfordret til å unngå raffinert og prosessert mat med tilsatt sukker eller transfett, som leskedrikker, muffins, hamburgere, pølser, hvit ris og lyst brød. I stedet skulle de bruke flest mulig ubehandlede råvarer og lage mat selv så ofte de kunne.

For lavfett-gruppa betydde det å velge varer som frukt, grønnsaker, fullkornsris, havre, byggryn, belgfrukter og magre varianter av kjøtt, fisk og meieriprodukter. Lavkarbo-gruppa kunne for eksempel spise grønnsaker, nøtter, olivenolje, harde oster, fet fisk og kjøtt fra gressforede dyr.

Over de 12 månedene som studien varte, var deltagerne med på 22 gruppesamlinger, der de fikk råd og hjelp med å finne fram til en diett som var mulig å gjennomføre over lengre tid. Når det gjaldt mengde mat, var instruksen å spise så mye de trengte for ikke å føle seg sultne.

Ble lettere på begge diettene

Etter et år hadde deltagerne i begge gruppene gjennomsnittlig gått ned like mye, rundt 5-6 kilo.

Det viste seg at deltagerne i begge gruppene gjennomsnittlig reduserte energiinntaket med 5-600 kalorier per dag, til tross for at de ikke hadde fått beskjed om å begrense matinntaket.

Men bak gjennomsnittet skjulte det seg store individuelle forskjeller. Mens enkelte deltagere hadde lagt på seg ti kilo i løpet av året, hadde andre rast ned 30.

Kanskje hadde de ulike deltagerne gener som gjorde dem mer eller mindre tilpasset diettene de var satt på, slik små studier har hintet om tidligere?

Gardners og kollegaene lette etter koblinger mellom vekta og gener som tidligere er mistenkt for å påvirke kroppens evne til å takle ulike typer mat. Men de fant ingen sammenheng.

Det samme gjaldt insulinsystemet. Forskerne hadde forventet at deltagere med tegn til insulinresistens ville klare seg bedre på lavkarbo-diett, men det var ingenting i dataene som bekreftet dette.

Ingen klar hjertevinner

Et av argumentene som ofte brukes mot lavkarbo-dietter er at mer mettet fett i kosten øker risikoen for hjertesykdom. Derfor målte forskerne også fettstoffer i blodet til deltagerne.

Det viste seg å være forskjeller mellom gruppene. Men ingen klare svar.

Lavfett-gruppa fikk lavere nivåer av LDL-kolesterol, et stoff som er forbundet med økt risiko for hjerteproblemer. Men lavkarbo-gruppa hadde mer gunstige nivåer av det «gode» HDL-kolesterolet og triglyserider.

Det er dermed ikke gitt at en av diettene er mye bedre for hjertehelsa enn den andre.

Ikke viktig med fett eller karbohydrater

Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, mener funnene i studien er interessante.

– Denne studien støtter teorien om at det er kaloriinntaket og ikke hovednæringsstoffene som er avgjørende for vektreduksjon, og at vi fortsatt ikke vet hvor mye forskjellige genvarianter påvirker effekten av forskjellige dietter, skriver han i en e-post til forskning.no.

I en artikkel i New York times er det de uprosesserte matvarene som blir trukket fram. Resultatene peker mot at kvaliteten på kostholdet er viktigere enn kvantiteten, skriver avisa.

Kanskje helsemyndighetene burde oppfordre folk til å unngå prosessert mat i stedet for å være opptatt av hvor mye de spiser?

­– Det er på tide at USA og andre nasjonale retningslinjer slutter å fokusere på kalorier og kaloritelling, sier hjertespesialist Dariush Mozzafarian fra Tufts University til New York Times. Han har ikke selv være med på studien, men er en profilert forsker innen mat og helse.  

Det er imidlertid mange spørsmål som ikke kan besvares av denne undersøkelsen.

Ikke streng lavkarbo-diett

Vi mangler for eksempel en forklaring på hvorfor noen gikk mye ned i vekt, mens andre faktisk la på seg.

Studien kan heller ikke utelukke at andre gener enn de som ble undersøkt er med på å bestemme hvem som lykkes med hvilken diett.

Vi vet dessuten ikke om vekttapet holder seg på lengre sikt. Eller for den saks skyld om deltagerne kunne gått ned mer dersom de fortsatte på dietten.

Ifølge Forbes påpeker også lavkarbo-forkjemper Gary Taubes at det ikke var snakk om noen virkelig streng lavkarbo-diett.

Gruppene begynte med svært lave nivåer av henholdsvis karbohydrater og fett i de første åtte ukene. Men etter hvert justerte deltagerne inntaket til et nivå de mente det gikk an å leve med over tid. I lavkarbo-gruppa utgjorde karbohydrater etter hvert rundt 30 prosent av kaloriinntaket.

Gardner selv er forsiktig med anbefalingene. Han mener likevel – på bakgrunn av både egne og andres studier – at tre faktorer peker seg ut. I en video hos Stanford Medicine News Center sier han:

– Kutt tilsatt sukker, kutt raffinerte kornprodukter og spis så mye grønnsaker som mulig.

Her kan du høre Spør en forsker-podcasten vår om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt:

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Referanse:

C. D. Gardner, J. F. Trepanowski, L. C. Del Gobbo, M. E. Hauser, J. Rigdon, J. P. A. Ioannidis, M. Desai, A. C. King, Effect of Low-Fat vs Low-Carbohydrate Diet on 12-Month Weight Loss in Overweight Adults and the Association With Genotype Pattern or Insulin Secretion, The DIETFITS Randomized Clinical Trial, JAMA, februar 2018.