Høyt inntak av fullkorn er kanskje det mest fremtredende særtrekket ved det nordiske kostholdet.

Men de siste årene har vi i Norden kastet oss over middelhavsmaten.

Vi spiser mer frukt og grønt, men også pasta, ciabatta og bagetter basert på hvitt mel.

I flere land har man sett at disse matvarene har fortrengt det tradisjonelle nordiske inntaket av fullkornprodukter. 

– Det er synd, mener Anne Tjønneland, avdelingsleder i Kræftens Bekæmpelse i Danmark og leder av forskningssenteret Nordic Health – Whole grain food (HELGA).

Viktigere enn frukt og grønt?

Forskning, spesielt fra USA, viser nemlig at grove brødtyper og andre produkter som inneholder fullkorn, har svært positive effekter i forebyggingen av livsstilssykdommer, som hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Hvilken betydning inntak av fullkorn har for ulike krefttyper, vet man mindre om. Her er det et stort behov for mer kunnskap, noe dette senteret skal gi oss.

– Vi har god grunn til å anta at fullkorn har enda større kreftforebyggende effekt enn frukt og grønt.

– Men for å lage anbefalinger trenger vi å forstå hvilke mekanismer som gjør fullkornet så sunt, sier Tjønneland.

Hun ser ikke bort fra at vi i fremtiden vil få kampanjer for å spise mer fullkorn, på lik linje med kampanjer for å få befolkningen til å spise mer frukt og grønt.

Nordiske fordeler

De nordiske landene har enestående muligheter for å studere dette. Vi har mange mennesker som spiser mye fullkorn, men det er også mennesker som spiser svært lite fullkornprodukter.

Dette gir en god mulighet for å studere virkningen av kosthold med og uten fullkorn.

I tillegg eksisterer det gode data. Ikke bare har vi gode helseregistre i Norden, for eksempel det norske Kreftregisteret.

En del av dette forskningssamarbeidet skal ta utgangspunkt i blodprøver som allerede er samlet inn fra 250 000 nordiske borgere, som har deltatt i en større europeisk undersøkelse (Epic-prosjektet).

Biomarkører i blodet avslører hvor mye fullkorn og rug en person har spist. Dette blir sammenholdt med de sykdommer den enkelte eventuelt har utviklet.

Europa følger med

De syv nordiske forskergruppene fra henholdsvis Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island som nå samarbeider i dette senteret, har kjent godt til hverandre fra før. Men de har ikke vært en fastspikret gruppe, som de er nå.

– Bevilgningene vi får fra NordForsk til dette senteret, gir oss ikke bare penger til forskningen, men også til å reise og møte hverandre. Det gjør forskningen mye mer fokusert, sier Tjønneland.

Hun er overbevist om at en styrket forskning på dette området vil gi bedre uttelling i europeisk forskning i årene fremover.

– Det er stor interesse for dette området i Europa, sier Tjønneland.