Mange mennesker vet ikke hva K-vitamin er godt for, men det gjør ikke vitaminet mindre viktig. Du finner mye K-vitamin i blant annet brokkoli og soyabønner. (Foto: s_derevianko, Shutterstock, NTB scanpix)
Derfor er K-vitamin så viktig
K-vitaminet er ikke så kjent, men forskere har oppdaget at det er viktigere enn vi har trodd.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Publisert
K-vitamin er ikke det mest sexy vitaminet, og det er ganske få mennesker som har et forhold til det.
«Får jeg nok? Får jeg for mye? Hvem vet?»
Men vitaminet er faktisk svært viktig for blant annet blodets evne til å koagulere. Det oppdaget den danske forskeren Henrik Dam på 1930-tallet, skriver videnskab.dk. Dette fikk han senere en nobelpris for. I samme runde ga han også vitaminet navnet – K for «koagulasjon».
K-vitamin spiller også en viktig rolle for kroppens evne til å danne knokler.
Ifølge ernæringsprofessor Susanne Gjedsted Bügel fra Københavns Universitet kan dette være en av årsakene til at vi har mye beinskjørhet, selv om vi drikker veldig mye melk.
– Anbefalinger for inntak av K-vitaminer er basert på koagulering av blodet, ikke sterke knokler. Det er nok mange som ikke får nok K-vitamin til å få sterkest mulige knokler, forteller Bügel.
Vi starter med å se på hva vitaminet gjør, og hvordan det gjør det. Deretter kaster vi et blikk på hvor vi får vitaminet fra og hvordan vi sikrer oss at vi får nok.
Forestill deg at du får en fotball i nesa, og det resulterer i at et blodkar blir sprengt, slik at du begynner å blø neseblod.
Hvis du ikke skal forblø, må kroppen få stoppet blødningen. Det gjør den ved å aktivere en masse proteiner som skal danne fibrin, som former lange strenger som stenger hullet og stanse blødningen.
Proteinene som lager fibrin, trenger en av/på-bryter, og K-vitamin er den bryteren.
Mer presist går K-vitamin inn og endrer på ett av proteinenes byggesteiner (glutamin blir hydroksylert til glutamat), og deretter går proteinet fra å være inaktivt til aktivt.
K-vitamin-mangel kan gi neseblod
Dette gjelder ikke bare ett protein, men mange proteiner som danner en kaskade: Det ene proteinet må være aktivt for at det neste kan bli aktivert og så videre.
Protein aktiverer protein helt til det siste proteinet lager fibrin.
– K-vitamin skrur på alle leddene i prosessen, og det er viktig at K-vitamin gjør det, for ellers ville blodet koagulere i blodårene, noe som ville føre til blodpropp, forklarer Susanne Gjedsted Bügel.
Mangel på K-vitamin kan føre til dårlig sårheling, blødende gommer og nettopp neseblod.
Pasienter som tar blodfortynnende medisiner, for eksempel wafarin, bør ifølge noen forskningsresultater også sikre seg at de får nok K-vitamin.
Annen forskning tyder på at det ikke har så stor effekt.
K-vitamin finnes i tre former
Fyllokinon (K1)
Menakinon (K2)
Syntetisk K-vitamin, Menadion (K3)
K1 finnes i grønnsaker, mens K2 blir laget av bakteriene i tarmene. K2 utgjør bare en liten del av det daglige inntaket av K-vitamin. K3 er et syntetisk produsert K-vitamin som i for store mengder kan være giftig.
K-vitamin er med på å bygge opp knoklene
Det andre området der K-vitamin spiller en viktig rolle, er vedlikehold av skjelettet.
Mange mennesker har i barndommen fått høre at de må drikke melk for å få nok kalsium til skjelettet.
Kalsium må nemlig inkorporeres i knoklene, og det gjøres av bestemte proteiner som blir aktivert av K-vitamin.
– Det innebærer at hvis man ikke får nok K-vitamin, kan man drikke så mye melk man vil, men det vil likevel ikke hjelpe skjelettet. K-vitaminmangel kan være en av årsakene til mange tilfeller av beinskjørhet, selv om vi drikker mye melk, sier Bügel.
Studier har også vist at K-vitamin-tilskudd kan redusere risikoen for beinbrudd.
Annonse
Forsker spiser 15 ganger det anbefalte
Kokt brokkoli, kokt grønnkål og kokt spinat er blant grønnsakene som inneholder mye K-vitamin. (Foto: Enlightened Media / Shutterstock / NTB scanpix)
K-vitamin aktiverer også et protein som sørger for at karveggplage ikke kalker til, noe som kan lede til hjerte/kar-sykdommer.
Hvordan sikrer vi oss at vi får nok K-vitamin?
K-vitamin finnes i store mengder i for eksempel grønnkål, rosenkål, brokkoli og asparges. Du kan finne en utvidet liste i faktaboksen.
Den europeiske matvaresikkerhetsorganisasjonen (EFSA – European Food Safety Authority) anbefaler at voksne får i seg 70 mikrogram K-vitamin om dagen, omkring 6 asparges eller en tredjedel av en kopp rosenkål.
Det er ganske enkelt – spesielt fordi bakterier i tarmen også lager K-vitamin.
Noen forskere mener også anbefalingene ligger for lavt.
– Det er en forskergruppe i Nederland som kun driver K-vitaminforskning, og lederen av den gruppen, Cees Vermeer, sørger for å få i seg mer enn 1000 mikrogram K-vitamin om dagen, forteller Susanne Gjedsted Bügel.
Det finnes i den ingen studier som har vist at man kan få for mye K-vitamin.
Referanser:
M.V. Holmes, B.J. Hunt og M.J. Shearer: «The role of dietary vitamin K in the management of oral vitamin K antagonists», Blood Reviews (2012), doi: 10.1016/j.blre. 2011.07.002 Sammendrag
D. Feskanich mfl: «Vitamin K intake and hip fractures in women: a prospective study», American Journal of Clinical Nutrition (1999), doi: 10.1093/ajcn/69.1.74 Sammendrag
C.L. Cheung mfl: «Vitamin K intake and mortality in people with chronic kidney disease from NHANES III», Clinical Nutrition (2015), doi: 10.1016/j.clnu. 2014.03.011 Sammendrag
