Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Får jeg for lite D-vitamin?
I sommerhalvåret – fra mai i september – er lyset fra solen i Norden så kraftig at utendørs opphold selv før klokken 12 og etter klokken 15 gir nok D-vitamin. I vinterhalvåret – fra oktober i april – er ikke strålingen sterk nok til at det dannes D-vitamin når man oppholder seg i solen.
Mange oppholder seg nok utendørs i sommerhalvåret til at de får nok D-vitamin, men noen har behov for et tilskudd. For eksempel personer som er lite utendørs, eller personer som er dekket til når de er utendørs.
Mennesker med mørk hud kan danne like mye D-vitamin som de med lys hud. Men det tar lengre tid, så derfor kan det være vanskelig å få dekket behovet for D-vitamin i det nordiske klimaet.
Det er stor variasjon i hvilken UV-stråling som er i solarier. Derfor vet man ikke nøyaktig hvor mye solariet kan bidra til å danne D-vitamin. Sundhedsstyrelsen fraråder å bruke solarium som kilde til D-vitamin.
Kilde: Sundhedsstyrelsen
Hvor mye solkrem skal jeg bruke?
Solens ultrafiolette stråler er den viktigste årsaken til hudkreft og føflekkreft.
For å sette ned risikoen for hudkreft og aldring av huden, bør solkrem brukes i rikelige mengder. Den bør smøres lett inn i huden om lag 20 minutter før opphold i solen, og være av en type som beskytter mot både UVA- og UVB-stråling.
Undersøkelsen «Danskernes Solvaner 2004» viser at om lag 65 prosent av alle dansker ikke vet hvor mye solkrem de skal bruke. Typisk smøres det med en fjerdedel av den anbefalte mengden.
Hvis man ikke bruker nok solkrem, reduseres virkningen. En solkrem med faktor 16 beskytter med som faktor 2 hvis det smøres med en fjerdedel av den anbefalte mengden.
For å oppnå den beskyttelsen som står på flasken, skal en voksen bruke 40 ml solkrem til å dekke hele kroppen. Barn skal bruke cirka halvparten. En flaske med 200 ml solkrem rekker altså bare til en eneste dag på stranden for en hel familie.
Ifølge Sundhedsstyrelsen finnes det ingen undersøkelser av farer ved å bruke solkrem daglig.
Kilde: Sundhedsstyrelsen
Hva betyr solfaktoren?
Solkremer skal være merket med faktortall, SPF (Sun Protection Factor), og virkningen skal kunne dokumenteres. Faktoren er et forholdstall man finner ved å måle hvor mye stråling det skal til for å gi rødfarge på hud med solkrem på, i forhold til hud uten solkrem.
Faktor-tallet er bare veiledende. Hvor lang tid det tar før en person blir solbrent kommer an på tidspunktet på dagen og året, mengden UV-stråling, skydekke og hudtype. Dessuten har det betydning hvor mye solkrem man smører seg med, samt om huden er i kontakt med vann, sand, svette eller klær.
EU har oppfordret produsentene av solkrem om at produktene fra 2008 bør merkes i forskjellige kategorier avhengige av hvor godt de beskytter. Merkingen skal følge skjemaet under. Videre skal produktene også beskytte mot UVA-stråling tilsvarende minst en tredjedel av UVB-beskyttelsen.
Kategori av beskyttelse
Solfaktor (SPF)
Lav
6 - 10
Medium
15 - 25
Høy
30 - 50
Meget høy
50+
Kilde: Sundhedsstyrelsen
Når kroppen utsettes for sollys, dannes det D-vitaminer i kroppen. D-vitamin er viktig fordi det hjelper kroppen til å ta opp kalk, som er nødvendig for knokler og muskler.
Mangel på D-vitamin øker risikoen for beinskjørhet og kan gi muskelsmerter og svake muskler.
Hvor mye D-vitamin som dannes i kroppen er avhengig av hvor sterk sollysets UVB-stråling er. UVB-stråling er den ene av de to typene ultrafiolett stråling som finnes i sollys. Den andre typen kalles UVA.
Solkrem filtrere bort en del av UV-strålingen – enten med et kjemisk eller et fysisk filter.
Det kjemiske filteret trenger inn i huden og suger opp strålingen, mens det fysiske filteret legger seg som et hvitaktig lag på huden og reflekterer strålingen.
Ifølge Sundhedsstyrelsen i Danmark kan imidlertid ikke solkrem beskytte hundre prosent mot solen, fordi en del av strålingen alltid trenger inn i huden.
Spørsmålet er om den strålingen som slipper gjennom solkremen er nok til at det fremdeles dannes D-vitamin?
Solkrem hemmer dannelsen av D-vitamin
Ifølge Sundhedsstyrelsen er det undersøkelser som tyder på at solkrem i hvert fall hemmer dannelsen av D-vitamin.
Men produserer kroppen tross alt noe D-vitamin?
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Nei, kroppen produserer ikke D-vitamin hvis man har solkrem med høy faktor på, sier Leif Mosekilde, professor ved Århus Universitet og overlege ved Medicinsk Endokrinologisk avdeling på Århus sykehus.
– Det er bevist at hvis man har mer enn faktor åtte, og bruker den riktig – altså bruker den mengden man skal – så dannes det ikke D-vitaminer i huden.
D-vitamin-mangel?
Heldigvis kan man få D-vitamin fra andre steder. For eksempel gjennom matvarer som fisk, kjøtt, egg og melkeprodukter. Særlig fet fisk som sild og laks er gode kilder til D-vitamin.
Men ifølge Sundhedsstyrelsen er det vanskelig å få dekket hele behovet for D-vitamin utelukkende gjennom maten. Og da er vi tilbake til sollyset; for kan vi unnvære de D-vitaminene vi får fra solen?
Ifølge Mosekilde kan vi kanskje det.
En australsk og en ny dansk undersøkelse viser nemlig at personer som angir at de bruker solfaktor regelmessig eller hver gang, ikke har mindre D-vitamin i blodet enn andre – snarere litt høyere. Og det kan ifølge Leif Mosekilde ha flere forklaringer:
Annonse
– De som angir at de bruker solkrem hver dag, angir også at de har et høyere inntak av D-vitamin i tablettform og spiser mer fet fisk.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Samtidig er de mer i solen, og hvis de ikke bruker solkrem like jevnlig som de kanskje selv tror, kan de godt få massevis av D-vitamin: Hvis du er bare en halv time i solen uten solkrem på armene, beina eller ansiktet, så dannes det massevis av D-vitamin, forteller forskeren.
Solkampanjer må huske D-vitamin
Det kan altså godt la seg gjøre å bruke solkrem og fremdeles få nok D-vitamin.
Men for personer som ikke er vant til å kompensere, mener Leif Mosekilde at det er viktig å gjøre oppmerksom på menneskets D-vitamin-behov når man oppfordrer til beskyttelse mot solen:
– Hvis man skal lage en kampanje for at man skal bruke solkrem regelmessig, så vil man også påvirke de som ikke allerede har den livsinnstillingen at de skal spise fet fisk og ta D-vitamin-tilskudd.
– Så en anbefaling om å bruke solkrem skal ledsages av at folk må få dekket sitt behov for D-vitaminer på annen måte, avslutter han.
