Håper på grønn revolusjon

Kristiansen Gartneri i Grimstad dyrker fram hortensiaer, margeritter – og noen milliarder mikroalger som bugner av sunnhetsfremmende omega-3- og omega-6-fettsyrer.

Publisert
– Her er resultatet av noen dagers algeproduksjon, sier prosjektleder Truls Haugsrud ved Kristiansen Gartneri i Grimstad. På en god uke produseres fem kilo algepasta i testanlegget. (Foto: Eirik Vigsnes)
– Her er resultatet av noen dagers algeproduksjon, sier prosjektleder Truls Haugsrud ved Kristiansen Gartneri i Grimstad. På en god uke produseres fem kilo algepasta i testanlegget. (Foto: Eirik Vigsnes)

Mikroalger

Mikroalger vokser naturlig i ferskvann og alle havområder og er næringsstoff for maritimt liv

De siste 10 år er det eksperimentert med dyrking av mikroalger i lukkede anlegg på land i Norge

Mikroalger er rike på næringsstoffer som protein, karbohydrater, antioksydanter og fettsyrer

Kan brukes til husdyrfôr, laksefôr, og som tilsetning i helsekost og legemidler

Kan også brukes til å produsere biobrensel

Om prosjektet

Kristiansen Gartneri har avsluttet et vellykket pilotprosjekt med dyrking av mikroalger i drivhus, med kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskningsfond Agder.

Har i 2014 fått 2,1 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråds BIONÆR-program til et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt på kommersiell produksjon av mikroalger.

– Vil du smake?

Gartneriets driftsleder Truls Haugsrud rekker fram en bolle med irrgrønn, glinsende biomasse. Konsistensen er geleaktig og smaken nesten fraværende. Men sunt er det, etter som det er Pavlova lutherii mikroalge som serveres. 

Algemassen er dyrket fram i varme og lyse omgivelser i et hjørne av gartneriets 50 000 kvadratmeter store veksthusanlegg. Her står et av landets første testanlegg for mikroalgeproduksjon.

I en såkalt fotobioreaktor fylt med friskt sjøvann stortrives mikroalgene. Prosjektet er kommet i gang takket være støtte fra Regionalt forskningsfond Agder.

– Det er havets regnskog vi nå dyrker fram under glasstaket her i Grimstad. Mikroalger er fulle av næringsstoffer som protein, karbohydrater og viktige fettsyrer som omega-3 og omega-6.

– Mikroalger dyrket i kontrollerte lukkede anlegg har et stort kommersielt potensial og kan blant annet brukes i legemidler, kosttilskudd og som tilsetningsstoff i fiskefôr, sier Haugsrud, som er leder for prosjektet.

Tilleggsnæring?

Det er pressede priser og lave marginer i veksthusbransjen og Haugsrud ser på mikroalger som en mulig lønnsom tilleggsnæring.

– Alger trenger mye lys og mye varme. I våre veksthus har vi begge deler i rikt monn. Dessuten har vi grønne fingre og lever av å dyrke fram levende organismer gjennom fotosyntese.

Grimstad Gartneri har også eksperimentert med dyrking av algetypen Phaeodactylum tricornutum, her i tørket tilstand. (Foto: Eirik Vigsnes)
Grimstad Gartneri har også eksperimentert med dyrking av algetypen Phaeodactylum tricornutum, her i tørket tilstand. (Foto: Eirik Vigsnes)

Som faglige støttespillere i algeprosjektet fikk gartneribedriften med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Agder. 

Målet i første omgang var å få til småskala produksjon av mikroalger i et testanlegg. Utfordringen er å få optimal vekst og unngå forurensning. Algene dyrkes fram i lyssatte plastrør som tilføres CO2 og mineralgjødsel.

– Vi eksperimenterte både med ulike algetyper og med varme, lys og tilførsel av CO2 og næring. Vi hadde håp om å oppnå en dobling av algemengden per døgn under produksjonen.

– Det målet har vi nådd under optimale forhold på solrike sommerdager. Vi jobber videre med å få like god tilvekst i vinterhalvåret, sier Haugsrud.

I disse rørene fylt med friskt saltvann, CO2 og gjødsel trives næringsrike mikroalger som fisken i vannet. (Foto: Eirik Vigsnes)
I disse rørene fylt med friskt saltvann, CO2 og gjødsel trives næringsrike mikroalger som fisken i vannet. (Foto: Eirik Vigsnes)

Storskala

Neste mål er å bygge et storskala anlegg for mikroalgeproduksjon.

– Vi trenger mer forskning knyttet til de tekniske og biologiske utfordringene med storskala-produksjon og mer kunnskap om markedsmulighetene. Dette blir svært spennende. Det kan jo bli en ny grønn revolusjon, sier Haugsrud.