Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Tidligere forskning har vist at tiltak som gratis skolefrukt har god effekt, men hvor lenge varer effekten?
Tidligere forskning har vist at tiltak som gratis skolefrukt har god effekt, men hvor lenge varer effekten?

Skolefrukt har effekt, men kanskje ikke på lang sikt

Elever som får frukt på skolen, spiser mer frukt. Men en ny studie viser at langtidseffekten er usikker.

Publisert

Helsemyndighetene anbefaler at vi spiser mer frukt og grønt, men både nordmenn og europeere får i seg mindre enn de anbefalte fem om dagen.

I Norge har myndighetene gjennomført flere kampanjer for å få oss til å spise sunnere. Blant annet ble det i årene 2007 til 2014 gitt gratis frukt til elever ved mange norske skoler.

– Ungdommene spiste mer frukt når de fikk det på skolen, uansett sosioøkonomisk status og kjønn. Men langtidseffekten av det økte fruktinntaket er mer usikker, sier Ingrid Marie Hovdenak.

Hun tok doktorgraden på skolefrukt ved Universitetet i Agder tidligere i år. Nå jobber hun som spesialkonsulent i seksjon for oppvekst og levekår ved Helseetaten i Oslo kommune.

Hovdenak undersøkte om barna som fikk skolefrukt, fortsatt spiser mer frukt og grønnsaker fjorten år senere. Tallene viser at det gjorde de ikke.

Virket for noen av jentene

For noen av jentene førte imidlertid skolefrukten til langvarige fruktvaner.

Ingrid Marie Hovdenak
Ingrid Marie Hovdenak

– Jenter med lav sosioøkonomisk status som fikk ett år gratis skolefrukt i et pilotprosjekt, hadde økt inntak av frukt selv fjorten år etter, sier Hovdenak.

Hun sier at de ikke fant noen langtidseffekt blant gutter med lav sosioøkonomisk status.

Siden studien til Hovdenak bare tok for seg ett skoleår, mener hun at det trengs mer forskning for å si sikkert om skolefrukt gir sunnere vaner på sikt.

Virker tiltakene?

Mange studier har rapportert at tiltak som gratis skolefrukt har god effekt, men få forskere har sett på virkningen over lang tid, slik Hovdenak gjorde.

Hun håper flere forskere vil undersøke langtidseffekter av tiltak som skal bedre kostholdet til barn og unge.

– Om flere studier viser at skolefrukt har en langtidseffekt på kostholdet til jenter med lav sosioøkonomisk status, så har det en viss samfunnsgevinst. Men om skolefrukt ikke har den samme effekten på gutter, som trenger det mer, må det sies å ha begrenset effekt, sier Hovdenak.

– Det er særlige viktig at nasjonale tiltak har en positiv effekt blant grupper med lav sosioøkonomisk status, siden disse spiser minst frukt og grønt og mest brus og godteri. Slike tiltak kan være med på å bidra til å utjevne sosiale ulikheter i kostholdet, sier hun.

Et naturlig eksperiment

Skolefruktordningen er mange måter et naturlig eksperiment. I syv år ble gratis skolefrukt tilbudt elever som gikk på skoler med 1. til 10. trinn og på ungdomsskoler. Barneskoler opp til 7. trinn var derimot ikke med på ordningen.

Forskere kan derfor bruke data som er samlet inn til å gå videre på evalueringen av skolefruktordningen, ifølge Hovdenak.

Hun mener at politikere ofte bestemmer seg for tiltak uten at forskere har tid til å evaluere det som blir gjort, men at det i de senere år har blitt mer oppmerksomhet rundt det å evaluere tiltak. Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn når det gjelder kostholdsendringer.

– For at gratis skolefrukt skal være et kostnadseffektivt tiltak må elevens økte inntak av frukt opprettholdes til en viss grad, selv når tiltaket er avsluttet. Altså at de fortsetter å spise sunt selv når de ikke får frukt på skolen, sier Hovdenak.

Referanse:

Ingrid Marie Hovdenak: Evalulating school fruit schemes in Norway- A pilot study and the national implementation, doktorgradsavhandling, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA), 2020. Sammendrag.

Skolefrukt

  • I dag er Skolefrukt et tilbud til alle norske grunnskoler om å abonnere på frukt og grønnsaker.
  • Det kan enten være betalt av foreldrene, eller ved at skolen oppretter felles bestilling som blir betalt av kommune, skole, FAU eller andre.
  • Forskning viser at en slik foreldrebetalt abonnementsordning kan øke sosiale ulikheter i kosthold og helse da de som trenger det mest ofte ikke deltar.