– Fedmeoperasjon er drahjelp for å gå ned i vekt, men ikke noen enkel løsning. Det er det fortsatt mange som tror, sier klinisk ernæringsfysiolog Line Kristin Johnson.

Hun jobber ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og har nylig avlagt en doktorgrad tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse og Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

Johnson har sett på hvordan kostholdet endrer seg hos pasienter som har fått hjelp til å gå ned i vekt, enten ved hjelp av fedmeoperasjon eller livsstilsendring.

Fedmeopererte spiser dårligere

Stadig flere sykelig overvektige nordmenn blir operert med såkalt gastrisk bypass for å klare å gå ned i vekt. Da blir størrelsen på magesekken redusert, så matinntaket begrenses kraftig. I tillegg kobles tarmen om, noe som trolig fører til reduksjon i næringsopptaket.

Tidligere visste forskerne lite om hva som skjer med pasientenes kosthold etter en slik operasjon. Johnson har undersøkt hva pasientene spiser før og etter vektreduksjonen.

– Før behandlingen hadde de fleste pasientene et høyt inntak av mettet fett, et noe høyere inntak av rødt kjøtt og lavere inntak av fullkorn enn anbefalt, sier Johnson.

Studien hennes viser at de fedmeopererte går betydelig mer ned i vekt enn de som slanker seg ved å trene og spise sunnere. De fedmeopererte gikk ned 30 prosent i vekt, mens livsstilsgruppen gikk ned åtte prosent.

Men etter operasjonen fortsetter mange fedmeopererte å spise usunn mat.

– Livsstilspasientene spiste mer frukt og grønt, fullkorn og fiber og mindre mettet fett og sukker enn de fedmeopererte ett år etter behandlingen startet, sier Johnson.

Også de fedmeopererte pasientene får informasjon om hvordan de kan legge om kostholdet både i forkant og etterkant av behandlingen.

– Vi har likevel ikke lykkes i å formidle budskapet om at å forbedre kvaliteten på kostholdet kan gi en ytterligere helsegevinst for pasientene. Hovedpoenget deres er trolig å gå ned i vekt.

– Kanskje pasientene derfor ikke er like opptatt av kvaliteten på kostholdet, så lenge de spiser mye mindre enn før, sier Johnson.

Frykter kortvarig løsning

For sykelig overvektige er det en helsegevinst i seg selv å gå ned i vekt, men Johnson frykter at endringen ikke vil bli langvarig dersom pasientene ikke selv gjør en innsats i ettertid.

– Noen tror en fedmeoperasjon vil vare av seg selv for alltid, men endel pasienter går opp i vekt igjen etter noen år. Hvis du sakte, men sikkert glir tilbake til gamle kostvaner, er det ingen garanti for at vekta vil holde seg.

– Et sunt kosthold gjør det lettere å opprettholde vekttapet og gir en helsegevinst også uten at du går ned i vekt, sier hun.

Johnson opplever at mange pasienter har urealistiske forventninger til hva en fedmeoperasjon kan gjøre for dem. Selv om du går betydelig mer ned i vekt med en operasjon enn en livsstilsendring alene, betyr det ikke at du vil bli normalvektig.

– Jeg mener fedmereduserende kirurgi er et mer dekkende begrep, sier Johnson.

En fedmeoperasjon er et alvorlig inngrep, og Johnson er usikker på om det er den metoden vi vil bruke også i framtida.

– Det er egentlig ille å gå så drastisk til verks at vi opererer friske mager og tarmer for å oppnå energiunderskudd. Derfor lurer jeg på om vi fortsatt fedmeopererer om 10 til 20 år. Kanskje vil vi finne nye metoder som kan hjelpe sykelig overvektige uten kirurgi, sier Johnson.

Rammer flest kvinner

70 prosent av de sykelig overvektige er kvinner.

Hvorfor det er dobbelt så mange kvinner som menn som er sykelig overvektige, har ikke forskeren svar på.

– Kanskje handler det om at kvinner går gjennom barnefødsler, at de oftere er utsatt for overgrep som gjør at de tyr til mat som trøst, det vil si psykologiske forklaringer til overvekt, at de har andre mat- og mosjonsvaner eller at de har en annen type fettfordeling enn menn, det vil si hormonelle faktorer, sier Johnson.

Hun håper at videre forskning kan se på langtidseffektene av fedmeoperasjoner, og om et bedre kosthold på sikt kan føre til mindre hjerte- og karsykdommer og diabetes 2 og redusert vektoppgang hos pasientene.

– Det kan tenkes at det er verdt å investere mer i livsstilsbehandling for fedmeopererte, sier Johnson.

Viktig med vitamintilskudd

Når pasienter blir operert for sykelig overvekt, må de i ettertid ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Johnson og hennes medarbeidere undersøkte også hvordan vitaminnivåene til pasientene var ett år etter behandlingen.

Undersøkelsen viste at pasienter som har gjennomgått gastrisk bypass og som tok anbefalte vitamin- og mineraltilskudd, hadde uforandrede eller økte vitaminnivåer i blodet ett år etter operasjonen, til tross for at de spiste mindre enn før.

– Dette viser hvor viktige disse tilskuddene er. Det bekreftet også at pasientene er veldig flinke til å ta tilskudd, selv om dette er noe de må passe på selv, sier Johnson.

Mange overvektige mangler vitamin D, og Johnson var i tillegg interessert i å finne ut om det var en kjønnsforskjell når det kommer til D-vitaminmangel.

Undersøkelsen hennes viste at menn har 40 prosent høyere odds for vitamin D-mangel enn kvinner, selv om det totale inntaket av D-vitamin var omtrent likt hos kvinner og menn.

– Det hadde vært interessant å se nærmere på om vi trenger kjønnsspesifikke anbefalinger for vitamin-D-inntak for sykelig overvektige, sier Johnson.