Sollyset er vår hovedkilde til D-vitamin. Forskerne tror derfor at befolkningen i Nord-Norge kan være spesielt utsatt for lave D-vitaminnivåer fordi det er stor årstidsvariasjon i sollysintensiteten.

For selv om vi har midnattssol i sommerhalvåret, har vi også en såkalt “vitamin D-vinter”. Det er den tiden vi nå er inne i, og hvor intensiteten i sollyset ikke er tilstrekkelig for D-vitaminproduksjon i huden.

Ingen vet med sikkerhet hva årstidsvariasjonen i sollysintensitet har å si for D-vitaminnivået til de som bor i Nord-Norge, eller i hvilken grad nivået påvirker helsa. Det ønsker imidlertid forskere ved Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) å finne ut.

Blodprøver og spørreskjema

De har satt i gang “Andenes-prosjektet”, hvor de skal følge 60 personer fra Andenes i Nordland gjennom et helt år. Annenhver måned skal forsøkpersonene avgi blodprøve samt svare på et spørreskjema om solingsvaner.

- For å finne ut mer om når D-vitaminnivået stiger om våren, skal det dessuten tas blodprøve av 15 personer tilknyttet Andenes Flystasjon en gang i uka fra februar til april, forteller prosjektleder Magritt Brustad.

I tillegg til spørreskjema og solingsvaner, får disse 15 deltakerne også utdelt en brikke som registrerer ultrafiolett lys og som de skal feste på ytterklærne når de er utendørs.

D-vitaminfattig vinter?

“Andenes-prosjektet” er unikt i den forstand at man i en og samme undersøkelse følger mennesker som eksponeres for D-vitamin både fra UV-lys og kosthold. For det er ikke bare via sollyset kroppen tar til seg D-vitamin. Maten er også en viktig kilde.

I mørketiden eller ved solfattige somre har trolig tradisjonell nordnorsk kost som skreimølje og seilever, forsynt nordlendinger med D-vitamin. Det er derfor ikke sikkert at de som bor i Nord-Norge får i seg for lite D-vitamin selv om sola er borte.

For å finne ut mer om det, blir alle forsøkpersonene på Andenes også spurt om sine kostvaner i et spørreskjema ved studiens start og slutt.

Selv om sjømat er sunt kan den dessverre også inneholde miljøgifter, og NILU skal av den grunn studere konsentrasjon av miljøgifter i blodprøvene fra forsøkpersonene.

Betydning for kreft

Kroppen trenger D-vitamin for at skjelettet skal utvikle seg normalt. Studier har også antydet at god D-vitaminstatus kan virke forebyggende i forhold til noen sykdommer som blant annet kreft.

Men det er ennå mye forskerne ikke vet og data fra “Andenes-prosjektet” kan forhåpentlig være med på å bringe forskningen et skritt videre, for eksempel når det gjelder brystkreft.

- Man tror at god D-vitaminstatus kan virke beskyttende mot brystkreft. Da skulle man kanskje tro at vi hadde flere brystkrefttilfeller der hvor det er mindre sollys, men det er faktisk færre tilfeller i Nord-Norge enn lenger sør. Det kan bety at andre faktorer spiller inn, som kosthold, amming og om man får barn i ung alder, sier Magritt Brustad.

Mange frivillige

Det lille tettstedet Andenes er valgt til D-vitaminstudien fordi NILU har utplassert UV-måleinstrumenter på den atmosfæriske forskningsstasjonen ALOMAR som ligger i nærheten.

Her har man tilgang til lokal og nøyaktig informasjon om UV-stråling flere ganger i timen. Det gjør også at forskerne kan finne ut mer om i hvilken grad skyer, ozonlag, temperatur, breddegrad og snø påvirker solproduksjonen av D-vitamin i huden.

Andøyværingene har vist stor interesse for å være med i prosjektet og det var ikke vanskelig å finne 60 frivillige som stilte opp. Disse avga første blodprøve i første halvdel av oktober.

- Det var mange som ønsket å være med og vi måtte si nei til flere. Jeg tror grunnen til pågangen er at folk er opptatt av helsespørsmål, gjerne knyttet til der man bor, sier Magritt Brustad, som for øvrig disputerte tidligere i år med en avhandling om D-vitamin og inntak av sjømat i Nord-Norge.

“Andenes-prosjektet” er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd.