Selv storforbrukere av lettbrus klarer ikke få i seg nok mengder slik at søtningsstoffet utgjør noe fare, mener dansk forsker. (Foto: Colourbox)

Stevia eller aspartam: Hva er sunnest?

Hvilke fordeler og ulemper er det ved å skifte ut vanlig sukker med det naturlig stoffet stevia – eller det kjemisk produserte stoffet aspartam? 

Fakta

Tilsetningsstoffene stevia og aspartam blir i dag brukt i mange av matvarer. Du finner det i produkter som brus, yoghurt, brød, sauser og te. 

Se etter E951 (aspartam) eller E961 (steviol glykosider). 

Søte tilsetningsstoffer blir brukt i mange matvarer. Ofte for å gjøre maten lettere og sunnere.

Men er tilsetningsstoffene sunne? Og er noen av dem sunnere enn andre? 

Per Bendix Jeppesen, førsteamanuensis ved Aarhus Universitet, forsker på nettopp dette.  

Vi spurte ham om to vanlige stoffer:

Det naturlige søtningsmiddelet stevia, som er et ekstrakt fra den søramerikanske planten Stevia rebaudiana. Planten, som ligner på oregano, er veldig søt. I sin reneste form er steviaekstraktet 450 ganger søtere enn sukker. 

Det kjemiske søtningsmiddelet aspartam, som blir produsert i laboratorier rundt om i verden. Stoffet er også veldig søtt, har ingen kalorier, og er derfor velegnet som erstatning for sukker.

Ifølge Jeppesen er det en fordel å bruke søtningsstoffer istedet for sukker fordi det gir lavere kaloriinntak og mindre risiko for overvekt. 

– I tillegg ser det ut som stevia ga noen andre fordeler, sammenlignet med aspartam, forteller han. 

Frikjent av EU 

Det har vært bekymring blant noen forbrukere om bruken av søtningsstoffene. Det handler blant annet om stevias langtidseffekter og om at aspartam blir utviklet kjemisk på labben. 

Aspartam har fått rykte på seg til å forårsake kreft, at det fører til skade på hjernen og nervesystemet  og at det har ukjente langtidseffekter.

I dag er både aspartam og stevia blitt frikjent av EU, og fått grønt lys av  European Food Safety Authority (EFSA) . Begge stoffer er ikke farlige, så lenge du holder seg under grensen for daglig inntak.

– Det er gjort flere langtidsstudier med aspartam på laboratoriedyr som mus og rotter. De viser at aspartam er ikke kreftfremkallende, sier seniorforsker Alicja Mortensen ved avdeling for risikovurdering og ernæring på DTU Fødevareinstituttet. Det var dette instituttet som i sin tid godkjente bruken av aspartam i Danmark. 

Innen et tilsetningsstoff kommer på markedet, har det blitt underlagt svært strenge krav fra myndighetenes side. Anbefalt grense for daglig inntak er satt langt innenfor marginen. Så selv en storforbruker av søtningsstoffene vil aldri kunne komme opp på et farlig nivå, ifølge Mortensen.

– Myndighetene tillater ikke tilsetningsstoffer i matvarer før det er gjort en grundig helsemessig vurdering. Det er obligatorisk. Forbrukerne kan føle seg trygge når det gjelder varene som står på hyllene i butikken, sier Mortensen.

Japan er foregangsland

Det finnes flere eldre studier, som er interessante i dag – for å se på langtidseffekter av søtningsstoffene. 

Særlig Japan har interessante studier, for der har stevia blitt brukt som søtningsmiddel de siste 35 årene. 

– EFSA og EU-kommisjonen har brukt ti år på å gå gjennom forskningslitteratur fra blant annet Japan og Sør-Amerika. De har sett etter negative langtidskonsekvenser av stevia. EFSA slo til slutt fast at det ikke er mistanke om negative virkninger, og i 2011 kom godkjenningen, sier Per Bendix Jeppesen. 

– Stevia påvirker insulinnivået positivt

Jeppesen har forsket på fordelene ved å bruke steviaplanten – ikke bare i matlaging, men også til medisinsk bruk. Han mener planten kan være nøkkelen til behandling av diabetes. 

– I tusenvis av år har indianerne i Sør-Amerika brukt planten til å søte den sure Mate-teen. De har også brukt stevia mot symptomer som minner om type 2-diabetes. Så vidt jeg kan se, er det bare fordeler med å erstatte sukker med stevia, sier han. 

Det er noen fordeler ved å bruke Stevia framfor aspartam. Stoffet påvirker insulinnivået og regulerer kolesterolet. 

– Noen undersøkelser viser at stevia senker det «dårlige» LDL-kolesterolet og hever det «gode» HDL-kolesterolet, som beskytter mot hjerte- og kar-sykdommer. Planten senker også blodsukkeret, men det skjer bare ved høye doser, sier Jeppesen. 

Bra for kroppen

Ifølge Alicja Mortensen er det en stor fordel at aspartam senker kaloriinntaket. Dessuten inneholder det stoffer som vi allerede har i kroppen. 

– Aspartam omdannes i tarmen til to typer aminosyrer og metanol. Det er stoffer vi ellers får i oss gjennom maten, i protein og frukt, sier Mortensen. 

Jeppesen er tilhenger av stevia. 

– Et naturlig søtstoff som stevia stimulerer insulinnivået. Det bidrar til metthetsfølelse. Men aspartam stimulerer ikke insulinnivået, og derfor ser man ofte at folk som drikker Cola light, ikke går ned i vekt . De kan heller risikere å spise for mye, fordi metthetssenteret i hjernen blir ikke stimulert, sier Jeppesen. 

Mortensen derimot, mener at godkjente tilsetningsstoffene ikke kan påvirke oss i det hele tatt.

Holder man seg innenfor daglige grenseverdier, så kan ikke kroppen påvirkes helsemessig, mener hun.  

Forskerne er imidlertid enige om at søtstoffene er bedre enn sukker. De bidrar til å skjære ned på kaloriinntaket og dermed beskytte mot overvekt. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS