Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– Vi kan ikke tenke separat om medikamentbruk og ernæring. Det er to faktorer som spiller sammen, sier ernæringsforsker Helene Dahl.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Nyrepasienter som tar mye medisiner, må passe på hva de spiser
Kronisk nyresyke har ofte også andre lidelser og tar derfor mange medisiner. Det får konsekvenser for kostholdet.
Kronisk nyresyke har ofte en del tilleggslidelser. Det gjør at de ofte tar mange ulike typer av medisiner.
Hvilket samspill er det mellom medikamentene pasientene tar og ernæringsstatus? Det har ernæringsforsker Helene Dahl ved Klinisk institutt 1 på Universitetet i Bergen sett nærmere på i en studie.
Ernæringsstatus er et mål på hvorvidt individets fysiologiske behov for næringsstoffer blir dekket gjennom mat og drikke. Ved god ernæringsstatus er det likevekt mellom inntak og kroppens antatte behov over tid.
Nyresyke må være oppmerksomme på kostholdet
Om lag 10–11 prosent av Norges befolkning har kronisk nyresykdom. Hvis du har kronisk sykdom i nyrene, må du være spesielt oppmerksom på kostholdet ditt.
Årsaken er at nyrene har ansvar for å skille ut avfallsstoffer ut i urinen. Fungerer de ikke, så kan det bli en opphopning av stoffer i kroppen din. Dette kan være skadelig.
For eksempel kan det for enkelte nyresyke være uheldig å få i seg for mye proteiner.
– For oss som jobber og forsker på klinisk ernæring, er dette en utfordrende pasientgruppe å fordype seg i, sier Dahl.
Grupperte medisiner etter bivirkninger
Sammen med en masterstudent i farmasi undersøkte Dahl medikamentlisten til kronisk nyresyke som ble behandlet ved Haukeland universitetssjukehus.
I alt 217 pasienter var inkludert i studien.
En utfordring ved medikamentlisten til disse pasientene var at den var så uensartet. De ulike pasientene gikk på mange ulike typer av medisiner.
Undersøkelsen viste at det var mulig å gruppere medisinene ut ifra bivirkningene de hadde istedenfor å se på typen av virkestoff.
Spesielt så de på bivirkninger som kunne påvirke ernæringsstatus , som kvalme og munntørrhet.
Kvalme påvirker kosthold
Dahl hadde ikke oversikt over kostholdet til pasientene over tid, men fant andre måter å måle ernæringsstatus på, som kroppsmasseindeks (BMI), håndgripestyrke og muskler i overarmen.
Forskeren justerte også for alder, kjønn og nyrefunksjon for at disse faktorene ikke skulle påvirke resultatet.
– Det vi så, var at dess dårligere de var, dess flere medisiner tok de. Dette var kjent fra før. Hva som ikke var kjent, er at BMI i liten grad så ut til å bli påvirket, men gripestyrke og muskler i armen var dårligere for de som tok flest medisiner, sier Dahl.
BMI var imidlertid noe lavere for de som gikk på medisiner som var kjent for å kunne gi kvalme som bivirkning.
– Det er interessant at ingen tidligere studier har vist dette hos denne pasientgruppen, selv om kvalme var en vanlig bivirkning for mange av medisinene pasientene var foreskrevet, sier professor Jutta Dierkes, Dahls hovedveileder ved Klinisk institutt 1.
De trenger ekstra oppmerksomhet
Dahl har kun sett på sammenhengen mellom de ulike faktorene. Hun kan derfor ikke si om det er medisinen i seg selv som gjør ernæringsstatusen til pasientene dårligere, eller om det er sykdommen som både forklarer medikamentbruken og den dårlige ernæringsstatusen.
Forskerne vet for eksempel ikke om pasientene spiser mindre fordi de opplever kvalme da de har ikke spurt pasientene om dette.
Studien avdekker imidlertid dette: Det er verdt å holde et ekstra øye på kostholdet til de nyresyke som står på mange medisiner.
– Vi kan ikke si at de trenger færre medisiner, men de trenger ekstra oppmerksomhet, sier Dahl.
– Vi kan ikke tenke separat om medikamentbruk og ernæring. Det er to faktorer som spiller sammen. Nøkkelen til god behandling ligger i samarbeid mellom de ulike helseprofesjonene, understreker hun.
Ernæringsstatus
Ernæringsstatus er et mål på hvorvidt individets fysiologiske behov for næringsstoffer blir dekket gjennom mat og drikke. Ved god ernæringsstatus er det likevekt mellom inntak og estimert behov over tid.
Det enkleste målet for ernæringsstatus er KMI, men KMI vil ikke fortelle oss alt. Ernæringsstatus innebefatter også informasjon om muskelstatus og fordeling av kroppsfettmasse, som KMI ikke kan fortelle oss. For å få informasjon om dette trengs andre målinger, for eksempel midjemål, overarmsomkrets og gripestyrke eller kroppssammensetning.
Referanse:
Helene Dahl mfl.: Medication Prescription, Common Side-effects, and Nutritional Status are Associated in Patients With Chronic Kidney Disease. Journal of Renal Nutrition, 2021. Doi.org/10.1053/j.jrn.2021.10.008
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
