I 2030 vil nesten dobbelt så mange på verdensbasis få en kreftdiagnose. WHOs internasjonale kreftforskningsinstitutt (IARC) vil bidra til å bekjempe denne økningen.
Helsevesenet i lav- og mellominntektsland har ikke kapasitet til å ta seg av den ventede økningen i antall krefttilfeller. Her blir en pasient undersøkt med computertomografi (CT).
I 2004 døde 7,4 millioner mennesker som følge av kreftsykdom, noe som utgjør 13 prosent av alle dødsfall i verden. I 2030 vil så mange som 12 millioner kunne dø av kreft, anslår WHO.
Den kraftige økningen i krefttilfeller vil i hovedsak ramme lav- og mellominntektsland. Det er nemlig i disse landene levealderen øker mest, og en eldre befolkning er mer utsatt for kreft.
– Dette vil skape enda større problemer for land hvor helsevesenet i utgangspunktet strever med å ta vare på kreftpasientene.
– Hvis man ikke tar tak i denne utfordringen, vil økningen i antall krefttilfeller skape enorme problemer både på det økonomiske, sosiale og personlige plan, påpeker Edgar Rivedal, nyvalgt leder for det faglige rådet ved WHOs kreftforskningsinstitutt, International Agency for Research on Cancer (IARC) i Frankrike.
Kan forebygge 30 prosent
En av instituttets oppgaver er å kartlegge global kreftforekomst og dødelighet, identifisere årsaker til kreft og utvikle vitenskapelige strategier for kreftforebygging.
Det er i utgangspunktet høyinntektsland, som Norge, som er medlemmer. Forskningen har imidlertid et globalt perspektiv, og de siste årene har den rettet seg mer mot problemer som lav- og mellominntektsland står overfor.
– IARC vil nå jobbe enda hardere for å fastslå årsaker til og utarbeide strategier for å forebygge kreft i disse landene, forteller Rivedal, som til daglig er forsker ved Avdeling for kreftforebygging, Oslo universitetssykehus .
WHO anslår at mer enn 30 prosent av krefttilfellene på verdensbasis kan forebygges.
Kosthold og fysisk aktivitet
Ifølge Rivedal var IARC den aktøren som først satte miljøfaktorer i videste forstand på kartet i forbindelse med kreftutvikling. Miljøfaktorer omfatter både livsstil, kosthold og yrke, samt fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. IARC har en sentral rolle i å utarbeide kriterier for klassifisering av kreftfremkallende forbindelser.
Edgar Rivedal er nyvalgt leder i IARCs faglige råd. Foto: Elin Fugelsnes
– Forskning gjennom flere tiår har gitt sterke holdepunkter for at kosthold, fedme og fysisk aktivitet er viktige faktorer ved kreftutvikling. Dette har gitt stor tiltro til at disse faktorene skal kunne legge grunnlaget for tiltak for å redusere krefthyppigheten, forteller Rivedal.
I den senere tid har imidlertid flere studier antydet at kosthold kanskje ikke er så viktig for kreftutvikling som man har trodd. Nå vil IARC gå inn i denne tematikken og bruke sin sentrale posisjon til å samle trådene. Hovedutfordringen er å lage etterrettelige studier, ifølge forskeren.
Nye metoder
– Når deltagere i en studie skal oppgi hvilket kosthold de hadde flere år tilbake i tid, kan det fort bli feil. De som har kreft, kan da kanskje bli mer kritiske til sitt eget kosthold i ettertid og huske litt forskjellig fra personer som ikke har utviklet kreft, forklarer Rivedal.
– Derfor vil man nå supplere informasjonen fra deltagerne med mer objektive mål på kosthold. IARC vil ta del i arbeidet med å finne markører for ulike typer kosthold, som kan måles gjennom for eksempel en blodprøve eller en urinprøve, fortsetter han.
Den økte satsingen på kosthold og fysisk aktivitet er del av omorganiseringen i IARC etter at instituttet fikk ny direktør i 2009.
