I den rike del av verden blir det såkalte metabolske syndrom stadig mer utbredt. Syndromet er ikke en diagnose, men en tilstand som kan forårsake alvorlig hjerte- og karsykdom.

En rekke risikofaktorer er til stede samtidig i denne tilstanden, som fedme, høyt blodtrykk, høye fettnivåer i blodet og insulinresistens/type 2-diabetes. Sammen med røyking utgjør lav fysisk aktivitet og overvekt det viktigste grunnlaget for utvikling av det metabolske syndrom.

Lager funksjonell mat

Over 25 prosent av den voksne befolkning i Europa lider av forstyrrelser som er relatert til det metabolske syndrom, og forekomsten av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 forventes å øke betydelig. Når allmennkunnskap om hva som er sunt å spise og riktig å gjøre for å unngå helseproblemer ikke biter på, skal forskere i et femårig program i regi av EU se på hva som kan gjøres med selve ernæringsgrunnlaget for å bremse utviklingen.

Forskere fra Lipidgruppen ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus er involvert i EU-prosjektet Lipgene, som undersøker forholdet mellom ernæring og gener.

Ett av delmålene til Lipgene er å utvikle funksjonell mat med gunstig effekt på overvekt og det metabolske syndrom. Inn under dette faller kunnskapen om hvordan fettet i maten samhandler med den naturlige genetiske variasjonen i befolkningen, og påvirker utviklingen av metabolsk syndrom.

Cellens kraftstasjon

Professor Rolf Berge leder Lipidgruppen, som bidrar i prosjektet ved å fokusere på såkalt mitokondriell funksjon i fettvev og muskler hos mennesker.

- Mitokondriet er cellens “kraftstasjon”, der hvor maten omformes til energi som vi skal bruke. Vi analyserer kraftstasjonene i muskel- og fettcellene. Er det for lav forbrenning i muskelcellene hos diabetespasienter, for eksempel?

Fenomenet studeres ved hjelp av vevsprøver fra lårmuskulaturen hos mennesker med ulike dietter. Gruppen studerer spesielt om enkelte mitokondrielle gener kan ha en særlig betydning i denne situasjonen.

- Vi ser også etter strukturforstyrrelser i cellene. Funn vi har gjort kan støtte teorien om at diabetes er mer relatert til forstyrrelser i fett- enn i sukkerstoffskifte, sier Berge.

De gunstige fettsyrene

Lipidgruppens studier inngår i en større helhet i Lipgene-prosjektet. Blant annet benytter Lipgene seg også av Lipidgruppens ekspertise innenfor det molekylærbiologiske feltet. Det er spesielt rollen til fettsyrer og proteiner i forhold til forebygging av det metabolske syndrom som har vært sentralt for forskergruppen. Den bioaktive modifiserte fettsyren TTA, laget av forskerne i Bergen, har vakt interesse i flere forskningsmiljøer.

- “Mat med goodies”, kan det kalles på folkemunne, det som forskerne kaller “dietter med bioaktive lipidkomponenter”, forklarer Berge.

- Vi studerer hvordan enkelte, sunne fettsyrer kan bidra til bekjempelsen av det metabolske syndrom. EUs mål er at det skal utvikles mat med de beste komponenter for å få mennesker sunnere.

Internasjonal anerkjennelse

Lipidgruppens deltagelse i Lipgene er en stor internasjonal anerkjennelse. Samarbeidet med 25 andre land innenfor ernæringsforskning gir gruppen også tilgang til data og materiale som styrker deres muligheter for å forske på bredt grunnlag.

Innenfor EU-prosjektet er Lipidgruppen engasjert i studier som skal belyse hvorfor enkelte fettsyrer virker mer helsefremmende enn andre. De er dessuten i kontakt med gruppen som forsker på dyreernæring. Samarbeidet her kan blant annet føre til at dyrefor får tilsatt bioaktive fettsyrer som gjør at melkeprodukter i neste omgang får en mer helsefremmende fettsammensetning.

Lipgene har også et eget prosjekt der britiske og tyske forskere prøver å genmodifisere planter til å produsere de samme gunstige fettsyrene som finnes i fiskeolje, og slik bidra til å øke produksjonen av disse fettsyrene som det snart vil være underskudd på i verdensmarkedet. Dette prosjektet er så vidt kommet i gang, og det er usikkert om man lykkes med idéen.

Fra smitte til selvpåført lidelse

Medlem av Lipidgruppen, forsker Jon Skorve, betrakter det metabolske syndrom slik:

- Før i tiden var det smittsomme lidelser som ble til de store epidemiene. Nå er det vår egen livsstil og miljøet rundt oss som påfører oss sykdommer som får store menneskelige og samfunnsmessige kostnader.

Han legger til at kineserne, som er i ferd med å overta vår vestlige livsstil, står foran en eksplosjon av sykdommer relatert til det metabolske syndrom, nå som kostholdet deres gradvis endres. Utvikling og økonomisk vekst er altså ikke nødvendigvis bare til det gode, når man ser hva man får på kjøpet.

Lang vei å gå

- Vi har en lang vei å gå for å finne frem til de beste løsninger for god ernæring og sykdomsforebygging. Bare det at ulike folkegrupper har store forskjeller i genene kan ha mye å bety for hva som er sunt for den enkelte Enkeltpersoner kan reagere ulikt på kostens fettsammensetning og fettinnhold, sier Skorve.

En viktig del av Lipgene er en større diettstudie i åtte europeiske land, deriblant Norge, med deltakelse av nærmere 500 forsøkspersoner. En slik stor studie kan gjøre det mulig å identifisere gener som har betydning for hvordan vi reagerer på fettet i kosten.

EU-prosjektet Lipgene; “Diet, genomics and metabolic syndrome” er et femårig integrert prosjekt innenfor EUs sjette rammeprogram.