Mengden kvikksølv i barnas hår økte i takt med lengden på spiseforsøket, men det ga ikke utslag på de kognitive testene. (Foto: Emil Breistein/Havforskningsinstituttet)
Mengden kvikksølv i barnas hår økte i takt med lengden på spiseforsøket, men det ga ikke utslag på de kognitive testene. (Foto: Emil Breistein/Havforskningsinstituttet)

Kvikksølv påvirket ikke barnas læring

Forskerne fant en liten økning av kvikksølv hos barn som spiste fisk tre ganger i uken i fire måneder. Men barnas læringsevner var upåvirket.

Published

Forskere gjennomførte nylig en studie hvor norske barnehagebarn enten spiste fisk eller kjøtt tre dager i uken i totalt fire måneder.

Barna som spiste fisk lærte bedre, jo mer fisk de spiste.

Nå har forskerne undersøkt om barna fikk mer kvikksølv i kroppen, og om dette kunne påvirke resultatene på de kognitive testene som barna tok i studien.

– Vi så at mengden kvikksølv økte i takt med lengden på spiseforsøket. Men dette hadde ingen betydning for testen og læringsevnen deres, sier forsker Jannike Øyen.

Før og etter studien tok alle barna en test som måler ulike kognitive evner, som for eksempel språklige evner, hukommelse, hastighet, øye-hånd-koordinering og evnen til å tolke ulike geometriske figurer.

Barnas evne til å jobbe raskt økte med økt fiskeinntak i fiskegruppen. Forskerne så ingen slik sammenheng mellom evnen til å jobbe raskt og økt inntak i kjøttgruppen.

Kvikksølv er giftig for hjernen

Kvikksølv, og spesielt metylkvikksølv er et tungmetall som er giftig for oss mennesker.

Metylkvikksølv overføres fra gravide til fosteret og kan ved store mengder føre til misdannelser hos barnet. Det påvirker også den mentale utviklingen hos både foster og spedbarn, og kan føre til nedsatt læringsevne og skader på motorikken.

Fisk og annen sjømat, og da spesielt de magre fiskeslagene er hovedkilden til kvikksølv i kostholdet vårt i dag.

– Vi ønsket derfor å se om kvikksølv kunne hemme den positive effekten vi så hos barna som spiste sild og makrell. Det er første gang det er gjort et spiseforsøk med feit fisk og kvikksølv, sier Øyen.

Forskerne målte mengden kvikksølv i barnas hår ved starten og slutten av spiseforsøket. De så at mengden kvikksølv økte fra 0,3 til 0,6 mikrogram per kilo hår i løpet av de 16 ukene spiseforsøket pågikk hos barna i fiskegruppen. Men likevel hadde ikke økningen i kvikksølv betydning for resultatet på de kognitive testene.

– Vi så også at kvikksølvmengden i håret til disse norske førskolebarna ikke kom opp på et nivå som anses som farlig av offisielle myndigheter. Dette kan også være noe av forklaringen på at vi ikke så sammenhenger med barnas kognitive skårer, sier Ingrid Kvestad.

Hun er forsker ved Regionalt kompetansesenter for barn og unge, NORCE Norwegian Research Center.

Nøytraliserer Omega-3 effekten av kvikksølv?

I barnehagestudien kunne forskerne knytte noe av forbedringen de så hos barna som spiste fisk opp mot en økning av omega-3-fettsyren DHA hos barna. DHA er en marin omega-3-fettsyre som er spesielt viktig for hjernen og synet vårt, i tillegg til utvikling av hjernen de første leveårene.

Selv om sjømat er hovedkilden til kvikksølv, bidrar den også med flere viktige næringsstoffer som kan være positiv for hjernens utvikling. Noen studier tyder på at omega-3 nøytraliserer effekten av kvikksølv.

– I noen studier kan det se ut som at omega-3 med sin positive effekt for hjernens utvikling motvirker noe av den negative virkningen som kvikksølv har, sier Øyen.

Studien er gjort i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for barn og unge, NORCE Norwegian Research Center.

Referanser:

Kvestad, I. m.fl: Fatty fish, hair mercury and cognitive function in Norwegian preschool children: Results from the randomized controlled trial FINS-KIDS. Environment International. (2018). (sammendrag) https://doi.org/10.1016/j.envint.2018.10.022

Strain, J.J. m.fl: Prenatal exposure to methyl mercury from fish consumption and polyunsaturated fatty acids: associations with child development at 20 mo of age in an observational study in the Republic of Seychelles. The American journal of clinical nutrition. (2015) (sammendrag) DOI: 10.3945/ajcn.114.100503